Første gang i Olymbos!
Vi var altså på Karpathos for første gangen i 2006. Og
endelig skulle jeg oppleve fjellbyen Olymbos som jeg hadde drømt om i så mange
år!
Så etter å ha tatt båten til Diafani og buss oppover den
svingete veien til Olymbos kunne vi hoppe
av bussen og gå mot byen. Vi hadde fått beskjed om å følge hovedveien gjennom
byen til vi så havet, der ville vi finne hotellet.
Den første vi møtte var Sofia i sin flotte folkedrakt, hun
har den første tavernaen. Hun ønsket oss varmt velkommen, og lurte på om vi
skulle overnatte, siden vi kom så sent og med ryggsekker. Ja, det skal vi!
Orea, flott, sa hun. Og sånn fortsatte det gjennom hele byen. Overnatte? Orea!!
Det var ikke så vanlig at turister overnattet, de fleste var bare innom 3-4
timer på dagstur.
Vi kom gjennom byen, fant hotellet og flyttet inn på et
typisk karpathisk rom, som er ett rom med ett platå (sofa) hvor det var
plassert to madrasser. Ikke helt fornøyde med rommet, men det duger vel for en natt. Men
utsikten fra balkongen var helt fantastisk! Vi var på baksiden av byen, med
utsikt utover havet og nydelige fjell. Langt ned til havet, ca 300 meter!
Damen snakket gresk og tysk, så vi klarte å få spurt om det
gikk an å få noe middag der. Jada, men fint da om dere vil flytte ned i selve
tavernaen. Der så det litt mørkt ut, syntes vi, men vi gikk nå ned, og bestilte
oss noe mat. Det viste seg at dette var
hoved-kafenionen i byen, og dette skulle bli vår base i årenen fremover! Der
satt de lokale mennene og spilte tavli (backgammon), så på tv og spilte kort.
En av mennene der, i flekkete malerklær spratt opp og gikk inn bak
kjøkkendisken og forsynte seg med en is. Det visste seg at det var eieren av
tavernaen, Nikos. Han snakket kav amerikansk, han fortalte at han hadde bodd i
USA fra han var 5-6 til han var 25, så han var jo nesten mer amerikansk enn
gresk.
Vi hadde
en veldig hyggelig kveld på tavernaen, hvor Nikos også spilte litt lira for
oss, det tradisjonelle strengeinstrumentet. Det var artig for oss
musikkinteresserte å høre. Han lurte på hvor i Olymbos vi hadde rom, så vi
fortalte det. Å ja, han er slektningen min! De fleste i denne byen er vel i
famile med hverandre. Damen på tavernaen var Nikos’ svigermor, og kona var på
kjøkkenet og lagde mat. Nikos hadde også et hotell, vegg i vegg med der vi bor
nå, så neste gang vi skal hit, vil vi bo der. Hotel Afrodite het det, med
fantastisk utsikt fra balkongene!
Etter
hvert gikk vi nedover til rommet vårt, da hadde det begynt å blåse, og tåka
fløy mellomhusene! Spennende! Jeg tittet
ut av vinduene i grålysningen, og tåka
lå tett.
Neste
morgen våknet vi kl 7 av kraftig boring! Hva søren er dette?? Her hvor alle
skryter av at det er så stille! Det viste seg at det var han vi leide hos som
holdt på å bygge nytt rett ved siden av.
Jaja, nå var det sol og fint ute, så det var ingen grunn til å bli i
sengen. Anne-Berit var som alltid kaffetørst, så hun gikk opp til tavernaen til
Nikos og kjøpte med et par kopper kaffe til oss. Det gjorde godt med kaffe
sittende på balkongen og se på utsikten. Vi spiste en god frokost på tavernaen,
deilig omelett med feta og tomat. Etter en liten vandrerunde rundt om i
Olymbos, tok vi en pause på tavernaen
helt bortest, Milos. Der har de verdens beste loukoumades! Dette er en slags
smultboller med honning. Mmmm! Etter hvert var det på tide å begi seg mot
bussen som skulle frakte oss tilbake til Diafani og båten. Vi pakket ur av
rommet og betalte for det (altfor dyrt, 50 Eur!) og gikk innom Nikos på
tavernaen for å si ha det! Vi kommer helt sikkert tilbake neste år!