Vakre Olymbos

Første gang i Olymbos!

Vi var altså på Karpathos for første gangen i 2006. Og endelig skulle jeg oppleve fjellbyen Olymbos som jeg hadde drømt om i så mange år!

Så etter å ha tatt båten til Diafani og buss oppover den svingete veien til Olymbos kunne vi  hoppe av bussen og gå mot byen. Vi hadde fått beskjed om å følge hovedveien gjennom byen til vi så havet, der ville vi finne hotellet.

Den første vi møtte var Sofia i sin flotte folkedrakt, hun har den første tavernaen. Hun ønsket oss varmt velkommen, og lurte på om vi skulle overnatte, siden vi kom så sent og med ryggsekker. Ja, det skal vi! Orea, flott, sa hun. Og sånn fortsatte det gjennom hele byen. Overnatte? Orea!! Det var ikke så vanlig at turister overnattet, de fleste var bare innom 3-4 timer på dagstur.

Vi kom gjennom byen, fant hotellet og flyttet inn på et typisk karpathisk rom, som er ett rom med ett platå (sofa) hvor det var plassert to madrasser. Ikke helt fornøyde med  rommet, men det duger vel for en natt. Men utsikten fra balkongen var helt fantastisk! Vi var på baksiden av byen, med utsikt utover havet og nydelige fjell. Langt ned til havet, ca 300 meter!

Utpå kvelden ville vi finne oss et sted å spise middag, og gikk inn i byen igjen. Oppe på hovedtorget var det en taverna, Parthenon. Der var det åpent. Vi gikk først opp på takterrassen, bestilte noe å drikke og satt der og så på utsikten. Nydelig, solen forsvant ned i havet. Det var en eldre dame som serverte oss, hun også i fin folkedrakt. De er virkelig flotte, og de har ofte en lang flette hengende nedover ryggen. Draktene er sorte eller hvite.

Damen snakket gresk og tysk, så vi klarte å få spurt om det gikk an å få noe middag der. Jada, men fint da om dere vil flytte ned i selve tavernaen. Der så det litt mørkt ut, syntes vi, men vi gikk nå ned, og bestilte oss noe mat. Det viste  seg at dette var hoved-kafenionen i byen, og dette skulle bli vår base i årenen fremover! Der satt de lokale mennene og spilte tavli (backgammon), så på tv og spilte kort. En av mennene der, i flekkete malerklær spratt opp og gikk inn bak kjøkkendisken og forsynte seg med en is. Det visste seg at det var eieren av tavernaen, Nikos. Han snakket kav amerikansk, han fortalte at han hadde bodd i USA fra han var 5-6 til han var 25, så han var jo nesten mer amerikansk enn gresk.

Vi hadde en veldig hyggelig kveld på tavernaen, hvor Nikos også spilte litt lira for oss, det tradisjonelle strengeinstrumentet. Det var artig for oss musikkinteresserte å høre. Han lurte på hvor i Olymbos vi hadde rom, så vi fortalte det. Å ja, han er slektningen min! De fleste i denne byen er vel i famile med hverandre. Damen på tavernaen var Nikos’ svigermor, og kona var på kjøkkenet og lagde mat. Nikos hadde også et hotell, vegg i vegg med der vi bor nå, så neste gang vi skal hit, vil vi bo der. Hotel Afrodite het det, med fantastisk utsikt fra balkongene!

Etter hvert gikk vi nedover til rommet vårt, da hadde det begynt å blåse, og tåka fløy mellomhusene! Spennende!  Jeg tittet ut av vinduene i grålysningen,  og tåka lå tett.

Neste morgen våknet vi kl 7 av kraftig boring! Hva søren er dette?? Her hvor alle skryter av at det er så stille! Det viste seg at det var han vi leide hos som holdt på å bygge nytt rett ved siden av.  Jaja, nå var det sol og fint ute, så det var ingen grunn til å bli i sengen. Anne-Berit var som alltid kaffetørst, så hun gikk opp til tavernaen til Nikos og kjøpte med et par kopper kaffe til oss. Det gjorde godt med kaffe sittende på balkongen og se på utsikten. Vi spiste en god frokost på tavernaen, deilig omelett med feta og tomat. Etter en liten vandrerunde rundt om i Olymbos, tok vi en  pause på tavernaen helt bortest, Milos. Der har de verdens beste loukoumades! Dette er en slags smultboller med honning. Mmmm! Etter hvert var det på tide å begi seg mot bussen som skulle frakte oss tilbake til Diafani og båten. Vi pakket ur av rommet og betalte for det (altfor dyrt, 50 Eur!) og gikk innom Nikos på tavernaen for å si ha det! Vi kommer helt sikkert tilbake neste år!