Hvordan det hele startet.

Bouzoukiens såre toner ga meg klump i halsen og tårer i øynene. Bouzouki-spilleren satt på en krakk midt på dansegulvet og spilte så utrolig bra. Jeg ble frelst! Dette var mitt første møte med gresk musikk, og jeg var helt solgt!

Jeg var på en gresk nattklubb på Rhodos, på en ukes tur sammen med min søster og hadde en fantastisk ferie! Vi ble begge helfrelste Grekofil etter dette! Vi var nesten hver kveld på nattklubben Cosmopolitan, og tilbragte dagene på stranden.

Året etter bare måtte jeg tilbake! Jeg hadde nesten ikke tenkt på annet gjennom hele vinteren enn det å komme tilbake til Hellas! Så denne gangen fikk jeg med meg min gode venninne og vi dro avgarde fra Gardermoen en tidlig junimorgen i 1983, to jenter på 22 år. Vi landet på Rhodos utpå dagen, og den varmen som møtte oss når vi gikk ut fra flyet var helt herlig!
Vi skulle bo i en uke på et hotell midt i byen, nære Elli-stranden og Cosmopolitan. Jeg var kjempespent!

Selvfølgelig måtte vi på Cosmopolitan første kvelden. Min venninne ble fort frelst hun også.

Det var musikken, stemningen, de hyggelige menneskene, oppmerksomheten fra kjekke greske gutter, varme, sol og badeliv, er det rart vi norske jenter smeltet?

Deretter måtte vi tilbake til Rhodos hver sommer, min venninne og jeg, og vi tok med oss andre venninner også. Vi hadde det topp! Vi gikk alltid på bouzoukiklubber om kveldene, disco-livet var ikke noe for oss. Vi ble vartet opp av greske gutter, og fikk oss en og annen kjæreste..

Men jeg brukte også tiden på å vandre rundt og se meg om. Har alltid likt å se nye steder, og i gamlebyen på Rhodos kunne jeg gå i timesvis.

En dag jeg var ute og gikk så jeg et bilde av en merkelig fjellby i Hellas. Den så helt spesiell ut! Jeg spurte hvor dette var, og fikk høre at det var byen Olymbos på øya Karpathos. Dit må jeg reise engang!!

Da jeg kom hjem til Norge igjen prøvde jeg å finne ut mest mulig om denne byen, men internett fantes ikke da, og i bøker om Hellas var byen bare såvidt nevnt. Men jeg fant ut av dette var en kvinnestyrt by hvor mange av mennene var utvandret til USA på -70-tallet, og at lite var forandret der de siste 100 årene. Jeg fant et og annet bilde i bøker jeg lånte på biblioteket, og ble bare med fasinert.

Men det tok noen år før jeg fikk reist til Karpathos! Jeg var på mange turer til Hellas sammen med familie og venner, til andre øyer og til fastlandet. Noen ganger hadde vi med barn, og reiste da selvsagt til barnevennlige steder. Det gikk heller ingen charter til Karpathos på noen år pga skogbranner, men i juni 2006 skulle endelig min søster og jeg reise dit! Og nå hadde vi jo funnet ut mer om Olymbos på internett, og til og med funnet et hotell der, så vi kunne bo der en natt. Hadde nemlig lest det på internett at man opplevde ikke det virkelige Olymbos før man overnattet der! Vi sendte mail til hotellet, og fikk svar tilbake at jo da, han hadde ledig rom til oss. Når vi kom til byen var det bare å følge hovedgaten gjennom byen og spørre etter hotell Anemos. Dette skulle bli spennende!

Men først skulle vi til Pigadia, hovedbyen på Karpathos! Flyplassen var helt sør på øya, på det eneste flate stedet, og der blåste det friskt! Det var herlig å kjenne den varme vinden da vi gikk ned flytrappen. Det var en bitteliten flyplass, så vi gikk fra flyet og bort til ankomsthallen. Og der var Hellas' korteste bagasjebånd, så det ble en kamp for å komme frem for å finne sin bagasje. Men det gikk helt greit. Vi ble plassert i busser som skulle kjøre oss til hotellene, ca 20 minutters kjøring. Veien gikk oppover i svinger, det var brunsvidd og goldt der. Ett sted så vi noen fargede steiner nedenfor veien, ifølge guiden var det visstnok kunstverk. Litt originalt.

Etter å ha passert toppen bar det i vei nedover mot Pigadia. Byen lå som et amfiteater mot bukten. Bussen tråklet seg nedover bratte bakker og inn smale veier før vi ble satt av utenfor hotellet vi skulle bo på, Meltemi.

Vi fikk en stor leilighet, med eget soverom og to balkonger. Men det var i første etasje og mot veien, så det var ikke akkurat stille og fredelig. Hotellet lå litt utenfor sentrum, langs stranden, så her skulle vi nok få det fint.

Vi hadde noen fine dager med bad og sol om dagen, og tavernaliv om kveldene. Vo stortrivdes! Følte oss helt hjemme her!

Men det var jo Olymbos som var den store drømmen! Så på onsdag morgen gikk vi til båthavna og om bord i båten Chrysovalanto som skulle ta oss til Diafani, og deretter med buss til Olymbos. Endelig!!

Da vi kom til Diafani spurte vi buss-sjaføren om vi kunne få sitte på opp til Olymbos litt senere. Vi ville gjerne se oss om i Diafani først, bade litt og spise lunch. Også hadde vi ikke lyst til å komme til Olymbos første gangen sammen med hele flokken med turister. Så da ventet vi i Diafani noen timer, og ble med bussen opp kl tre. Vi satt fremst i busse og prøvde å få øye på denne mystiske byen, men nei, den var ikke å se noe sted. Hvor i all verden er den? Vi kjørte oppover en svingete vei, og tilslutt nedover igjen, kom rundt en sving, og der var den! Ett fantastisk syn! Endelig!!