Søstrenes høstreise til Karpathos

Søstrenes høstreise til Karpathos, rakfisk på tur!

23.Nov.-10.des.-12                                                     Oppdatert t.o.m. fredag 30.nov.

For første gang reiser vi på sen høsttur til Karpathos! Det blir spennende! Hvordan blir været? Hvor kaldt er det? Og hvor stille er det på øya?

Vi skal ha med oss noen kilo rakfisk og lefse til øya, har invitert våre norsk/greske venner der på rakfisklag!

Vi dro avgårde fra Gardermoen grytidlig fredag morgen på vei til Athen, med mellomlanding i København. Synd det ikke går noe direktefly til Athen, det hadde vært fint med det!

Det var fint å komme frem til Athen, sol og skyer, og 16-18 grader. Vi tok metroen inn til byen og fant hotellet vårt, Attalos. Det lå i en ganske travel gate med mye folk og biler. Men veldig nære Plaka og med utsikt til Akropolis. :-)

Vi pakket ut litt. Rakfisken hadde overlevd innpakket i kjølebag med fryseelementer i kofferten og ble nå plassert i minibaren på rommet. Luktet litt, da…  Vi  gikk ut for å finne oss litt sen lunch, sultne!

 Det var ganske skyet og ca 16 grader, godt å ha med vindjakken. Vi gikk ned til Monastiraki og fant en trivelig taverna inn i en smal gate der. De hadde varmeovner, så da var det godt å sitte ute. God mat og hyggelige kelnere. Fine greier. Etterpå gikk vi tilbake til hotellet, måtte ha en hvil, vi hadde jo vært på farten siden halv tre i natt!

Vi sov helt til kl 20.00! Det gjorde godt!  Så da var det tid for en tur ut igjen, denne gangen til Plaka. Vi ville finne det stedet vi var for fire år siden, og som jeg hadde vært et noen ganger med Arkadia-koret for ca 20 år siden. Det var mørkt og stille i Plaka, butikkene var stengt. Fint å rusle rundt der da. Og vi fant stedet, opp trappene rett under Akropolis, O Geros to Moria. Der var det musikk, så vi lot innkasterne vinne kampen, og gikk inn. J Det var tre sangere der, den ene hørtes ut som Dalaras, nesten, og en jente sang også veldig bra! Hun var veldig imøtekommende mot gjestene, sånt liker vi. Vi spiste salat og dolmades, var fortsatt mette etter lunchen tidligere. Det ble noen ouzo også, en hver fra innehaveren, trivelig. Klokken var godt over tolv, så vi sa takk for oss og ruslet ned trappene igjen og fant lett veien tilbake til hotellet. Der var det godt å legge seg, selv om det var mye gatestøy!

Lørdag 24. nov.

Vi sov relativt godt, og våknet ikke før nærmere kvart på ni! Deilig! Etter en sånn passe frokost på hotellet pakket vi tingene våre klare, og gikk en tur til Flee markedet. Der er det mye rart å se på! Morsomt å gå rundt der. Det ble ikke så mye tid, vi måtte sjekke ut av hotellet, og hente kjøleelementene fra kjøkkenets fryser, og fikk pakket rakfisken inn  i kofferten igjen. Hm, det luktet ikke så veldig godt i minibaren..  Vi sjekket ut og gikk til metro for å dra tilbake til flyplassen. Kom med den riktige banen tilslutt. Mye folk, så vi måtte stå en stund. På flyplassen  gikk innsjekkingen greit, rakfisken og lefsene fikk være med videre mot Karpathos! Vi fikk gå om bord i flyet bare ti minutter forsinket. Et lite fly, 40 seter, er det Dash 8 det heter, tro? Spennende å kjøre slikt fly, men det føles helt trygt.  Turen gikk raskt og fint, men det var skyet hele veien, så det var ikke noe å se. Det var morsomt å dukke ned i skyene før landing på Karpathos. Alt føles litt nærmere i et sånt lite fly. Landingen var litt hard men det gikk helt fint. 

Ragnhild stod og ventet på oss. Kjempesnilt!  Hun ble litt forbauset over våre tunge kofferter, men sånn blir det når vi har med rakfisk, lefser og rømme, innpakket med kjøleelementer! J 

Vi ble kjørt til Lemon Tree House hvor alt var klart på rommene våre. Herlig å bare låse seg inn også er alle tingene våre på plass. Vi fikk lov til å beholde rommene fra forrige gang! Det er veldig bra!

Men rommene var kalde, vi får fyre opp med masse stearinlys!  Og så tidlig mørkt som det blir! Allerede kl 17 begynner det å mørkne.  Vi tok en rask tur ned til butikken for å kjøpe inn litt mat og drikke, der var det oppussing på gang, og ikke mye utvalg. Men vi klarer oss.

Middagen tok vi på Ellinikon, en av de få helårs-åpne tavernaene. Koselig å være der igjen, vi liker oss godt der. Og de var glade for å se oss. Det var en del andre gjester, men det er jo lørdag. Vi gikk hjem etter middag, ganske slitne etter to døgn på reise. Godt å få lagt seg, men det var  litt kaldt i rommet!

Søndag 25. nov.

Det er en nydelig morgen!! Sol og fint! Nydelig å sitte ute på balkongen og spise frokost!  Vi tenkte å starte med en liten rolig tur på et par timer, så vi tok en taxi opp bakkene og ble satt av ved starten på veien opp mot Agia Kyriaki, et kapell på toppen over byen. Deilig å begynne å gå. Vi fulgte en sementvei lenge, slakt oppover. Nydelig utsikt både mot Pigadia og mot Ammoopi.  Etter hvert tok vi en sti til høyre, så vi kom innover høydedragene overfor Ardani. Vi gikk til vi ikke fant noe mere sti, og snudde for å gå mot Agia Kyriaki som vi så i det fjerne. Litt oppi bakkene så vi en bil, en gul bil, det er da bilen til Xronis? Han er jo i USA!  Vi så noen som hold på å høste oliven ute på jordet så vi gikk mot dem for å se om det var noen kjente. Og der var moren hans, og flere familiemedlemmer. Morsomt å se hvordan olivenhøstingen foregår. Vi tok noen bilder og sa at vi skal sende de til Xronis og Mimis på Facebook, det synes moren deres at var hyggelig!

Vi gikk videre til Agia Kyriaki, og satte oss utenfor kapellet. Nydelig sted å ha lunch! Det ble en god pause der før vi begynte på hjemturen. Vi tenkte vi skulle finne stien som går rett ned til byen, den var godt merket på kartet. Vi fant lett starten, og fulgte røde «dots» og røde streker, men følte egentlig at de gikk i feil retning. Så ble det stopp på de røde dottene, vi fulgte en liten vei videre, men så stoppet den også. Hva nå? Vi vet at det er veldig bratt nedenfor, så vi kan ikke bare gå nedover. Vi tittet litt rundt og så et drag det skulle være mulig å følge nedover. Vi hadde heldigvis med en stav hver, og den var god hjelp nedover. Og der kom vi faktisk ned til veien nedenfor. Bra! Da er det bare å følge den ned til byen! En flott tur, men det ble fire timer istedenfor to!

Det var noen slitne bein utover dagen,  vi orket ikke gå ut igjen, så det ble middag på balkongen, og strikking og sjekking av nettet resten av kvelden!

Mandag 26. nov. 12

Igjen en nydelig dag! Vi er heldige! I dag skal vi gå til Ragnhild, og så går vi en tur sammen derfra. Ikke så lang tur i dag..  Etter frokost gikk vi nedom La Corte for å hilse på Georgios. Han har bare åpent på formiddagen nå, så det blir ingen kvelder der denne gangen. Det var koselig å se han igjen. Så gikk vi videre gjennom byen til Thanasis på MotoCarPathos hvor vi skal leie bil etter hvert. Han ble glad for å se oss, det ga han sommerfølelser å se oss der! J Vi henter bil senere i uken, vi har ikke bestemt oss for når vi skal til Olymbos enda. Så vandret vi oppover dalen mot Ragnhild og Nikolais hus. Fredelig og grønt og fint oppover der. Ragnhild og Nikolai holdt på med å kutte opp ved, de har en fin peis som er god å bruke på kalde kvelder. Vi avtalte at vi tar rakfisklaget på onsdag, da passet det fint for dem, og også for Anne og Vasilis som og gjerne vil smake på rakfisk! 

Vi vandert av gårde i områdene innenfor Vrontis-stranden, der er det en mengde små veien man kan følge. Det var pent og grønt, og veldig fint å gå der. Vi så noen olivenplukkere i dag også, de holder på overalt nå. Vi endte opp ved kapellet som ligger ovenfor veien helt bortest , der var det fint å sitte og spise dagens lunch.  Etter lunch gikk vi ned på stranden og fulgte den mot byen igjen. Jeg begynte å bli ganske så sliten beina, turen i går ble litt lang for meg, og jammen blir det noen timers vandring i dag også! Det var tungt å gå i sanden, så jeg gikk opp til veien mens Anne-Berit og Ragnhild fortsatte i sanden en stund til. Tilslutt tok vi veien oppover forbi Pelagos, der var det lukket og stengt. Ragnhild fortsatte hjemover igjen, mens vi gikk gjennom byen og hjem til Lemon Tree.  Ååå, slitne ben!! 

Vi stakk innom slakteren på veien og kjøpte noen kyllingvinger, så da ble det dagens middag. Veldig gode! Utpå kvelden gikk vi en tur til Pantheon og tok en drink der. Koselig å se andre folk også!

Tirsdag  27.nov.

Det blir sol i dag også. Herlig! Frokost på balkongen i dag også. Det var tid for litt klesvask så formiddagen ble brukt til det. Mine bein var ikke gode, så i dag SKAL jeg bare gå en liten tur. Ragnhild kom hit utpå dagen, hun og Anne-Berit ville gå en tur oppover mot Agia Kyria. Vaskedamen vår kom også. Hun er veldig ivrig og dyktig, men skjønner ikke et ord engelsk. Vi trenger ikke service hver dag, så vi prøvde å få sagt at hun kan vel komme annenhverdag. Vi får se om hun skjønte det. Da hun var ferdig gikk vi av gårde. Jeg fulgte jentene  opp til den øverste veien, og lot de gå videre oppover. Jeg gikk bortover i øvre deler av byen, og kom ned  ved  Seven-Eleven. Jeg måtte en liten tur ned for å se på stranden, og bortom Sea Side, der var det tomt..  Gikk videre langs havnen tilbake og hjem til Lemon Tree. Det ble en times tur, får være bra nok for i dag. Jeg satte meg på balkongen og sjekket nettet og skrev videre. Anne-Berit og Ragnhild kom nedover trappene etter en times tid, de hadde gått opp det vi kaller slalombakken, det er vel en branngate, det var rett oppover og kjempebratt, så de var slitne. Flinke jenter!

Utpå kvelden ruslet vi en tur i byen og spiste middag på Ellinikon.Alltid koselig å være der, og alltid god mat. Maria Panaretos  gikk forbi og kom innom og hilste på. Koselig å se henne igjen, onklene hennes Xronis og Mimis er jo i USA, så hun sa at de har nok en veldig god og fortjent ferie! J

Det er ganske så kaldt i kveld, så vi gikk og la oss på hvert vårt rom ganske tidlig, for kaldt å sitte på balkongen! Kalinichta!

Onsdag 28. nov.

Ikveld blir det rakfisklag!! Vi må ta frem fisken noen timer før, så den får luftet seg. 

Men først må vi gå en tur. Det er ganske så bra vær, men i dag morges var det kaldt! Bare 10 grader, og dugg overalt.  Vi tok med oss bikini og håndkle i sekken, og gikk langs stranden til det vi kaller Paradis, sånn halveis bortover Vrontis-stranden. Der slo vi oss ned i sanden, men det var ikke varmt nok i luften til at det fristet å bade. Jeg vasset litt, og vannet kjentes ikke så veldig varmt ut… Vi satt og lå i solen en stund, før vi spaserte hjemover igjen. Vi gikk innom den nye butikken oppe i veien, det var en fin butikk med bra utvalg! Anne-Berit kjøpte seg et herlig fleecepledd. Deilig å ha på sengen istedenfor hotellets pledd som nok ikke vaskes så veldig ofte..

Vel hjemme gikk vi i gang med å pakke ut rakfisken. Greit å gjøre det på balkongen, det lukter litt, da… Vi har med fem pakker, mild, lagret og vellagret. Vi måtte prøvesmake litt da, mmm, nydelig!

Etter hvert pakket vi bagen med rakfisk, lefse, rømme, godt smør og akevitt. Klare for fest! Anne og Vasilis kom og hentet oss og vi kjørte til Ragnhild og Nikolai. Vi startet kvelden med en ouzo hver, kan ikke begynne på det norske med en gang..  Vi satte oss til bords, og de greske gutta var spente på hvordan dette skulle smake. Ragnhild hadde laget nydelig potetsalat til fisken og med  lefse og alt tilbehøret ble dette kjempegodt! Alle spiste og koste seg, og gutta likte det!! Til og med den vellagrede varianten ble spist opp! Og det ble tomt for akevitt etter hvert. En vellykket kveld! Ragnhild hadde laget istand en nydelig dessert også, så den gjorde kvelden komplett. Vi avsluttet kvelden med å høre på Radio Olymbos, og fikk hilsener fra Jiannis Prearis på radioen! Veldig koselig! Det ble sent og jeg var etter hvert kjempetrøtt, så det var godt at Anne og Vasilis kjørte oss hjem. Kalinichta!!

Torsdag 29.nov.

En litt trøtt morgen.. Men jeg våknet tidlig allikevel.  Nå er det værforandring, det er overskyet, men mye varmere. Spesielt på natten. Gradene ligger nå jevnt på rundt 20. Deilig!! Vi fant ut at i dag ville vi spise sen frokost/tidlig lunch hos Georgios på La Corte. Godt med egg og bacon, skikkelig dagen derpå-mat! Etter maten gikk jeg oppom Ariadne-butikken og kjøpte meg et deilig fleece-pledd, jeg også. Rene pelsen i blåtoner. Det var godt å legge på sengen! Og det er bare mitt! Skal ikke deles med andre hotellgjester! J

Vi fant ut at vi måtte gå en liten tur i dag også, selv om formen ikke var helt på topp.. Vi gikk opp til øverste veien, og ut i retning Larniotissa, og der så vi det gikk en liten vei nedenfor bilveien. Vi går og ser hvor langt den går! Det lå et lite kapell der nede også, og over oss så vi dette nye kapellet som ligger ved veikanten. Men lenger bort så vi noe som så ut som huler? Spennende. Anne-Berit klatret opp til stien mot hulen, mens jeg ble stående igjen nedenfor, det var en litt bratt kant opp der. Men hun tok bilder der, og det så fantastisk. Dette må vi utforske nærmere en gang!

Men nå gikk vi tilbake til Lemon Tree og det ble en stund for avslapning. På kvelden gadd vi ikke gå ut igjen. Vi burde nok hentet mere vann, men orket bare ikke gå ned alle trappene igjen.. Vi klarer oss med det vi har, så det ble suppe med pølsebiter til middag! Resten av kvelden brukte vi til å strikke, og sjekke laptoppen.  J

Fredag 30. nov.

Ganske overskyet  i dag også, og kullsvarte skyer mot nord! Vi hadde lurt på å gå opp til kapellet på Profitis Ilios i dag, men med de sorte skyene der, så er vel ikke det så lurt. Vi skal hente bilen hos Thanasis i dag også, så vi gikk først ned til minibanken for å ta ut penger. Snakket med Georgios på La Corte, og sa at vi lurte på å gå til Prof. Ilios. Nei, det burde vi ikke gjøre, mente han. Hvis det ble tordenvær, så er det farlig der. Sant det.  Vi fikk bilen og kjørte opp til Ragnhild. Vi har jo alltid drømt om å leie et hus her, og nå er nabohuset til Ragnhild ledig, så vi tittet og tittet rundt der! Tenk om!!!!

Fulle av tanker om hus gikk vi tur oppover grusveiene i retning av Menetes, forbi de to kapellene som ligger oppi der. Vi møtte John  fra Amaryllis, han sa at det er festival ved det ene kapellet på onsdag formiddag, og vi var hjertelig velkomne dit . Vi får se hva vi gjør.

Om kvelden spiste vi igjen middag på Ellinikon, og tok en drink på Boulevard etterpå, der var det lydprøver, det skulle være konsert  senere på kvelden, men vi var for trøtte, så vi sa god natt!

Reisen til Athen og Karpathos, Olymbos og Diafani, 10. -20. April 2008

Reisen til Athen og Karpathos, Olymbos og Diafani, 

10. -20. April 2008

To søstre på tur!  Del 3

Mandag 14. April

Ny morgen i Olymbos! Og nydelig vær fortsatt! Vi spiste god frokost på balkongen vår, og satt der og glodde en god stund.  Deilig! Vi gikk en runde for å finne Nikos og høre om vi skulle flytte ned til Diafani i dag. Fant han ikke ved lageret hans, så da gikk vi en runde langs byen på baksiden og helt ned i dalen.  Der så vi et esel som tydeligvis hadde stukket hjemmefra! Det raste av gårde i vill fart, oppover og nedover mens det skrøt og sparket bakut! Rene rodeoen! Etter en stund forsvant det videre nedover dalen.  Vi  fant en sti opp dalen til kirken, og forbi den og opp igjen. Måtte ta en forfriskning på den første tavernaen. Ble varmt!  Der jobber de ivrig med å lage ny mur, det blir kjempefint. Skikkelig aktivitet overalt, alt skal være klart til sesong start.  Etter en stund så vi at Nikos var på vei med bilen mot lageret sitt, så da gikk vi gjennom byen igjen og traff han ved skolen, hvor han pleier å parkere.  Bilen var full av varer som skulle Nikos skulle kjøre opp til tavernaen på sin lille motordrevne tralle. De som bodde i huset i Diafani skulle ikke dra før i morgen, kunne vi bli en natt til i Olymbos? Ja da, helt i orden for oss!  ”Dere burde gå en tur ned til Fysses”, mente han. ”Sånn i 16-17-tiden, da er det fint der nede.” Fysses er stranden som ligger langt under Olymbos. Det er laget en vei nesten helt ned, så det er greit å gå ned dit. Vi måtte gå til høyre før vi kom helt ned, sa Nikos,  ved et rødt merke, mot det litte klokketårnet, så ville vi finne veien ned. Ja, det må vi gjøre senere i dag! Vi gikk gjennom byen igjen for å handle litt i butikken, men det var stengt. Ja ja… Vi får klare oss med det vi har.  Slappet av en stund på balkongen. Det er flere gjester på hotellet nå, det kommer ofte franske turister på denne tiden av året.

I 15-16 tiden gikk vi nedover veien mot Fysses. Det er bratt, så veien går i store slynger.  Vi fant stien etter Nikos’ anvisninger, det var ganske bratt ned dit. Det stod et lite kapell der, og en stor kjøtt-etende rød plante! Den luktet ikke godt.. Og så var det noen små hus/huler, hvor de oppbevarer fiskeutstyret sitt. Det var en spesiell stemning  der. Litt skummelt…  Men stranden var flott, og absolutt uberørt!!!  Anne-Berit strippet til nettoen, mens jeg beholdt bikinien på… Tok oss en dukkert, det var ikke så kaldt i vannet, som en  norsk sommer, 17-18 grader.  Vi ble der en god stund. Så stadig Eleonora-falker som fløy rundt om. Så gikk vi opp igjen, så byen som hang over kanten langt der oppe. Slitsomt å gå opp igjen, men det var en fin tur. Solen begynte å gå ned i disen da vi kom opp igjen.  Da var det bare å gå til hotellet for å dusje og skifte, og så opp til tavernaen igjen for middag.

Det ble igjen en koselig kveld på tavernaen.  Vi snakket med Nikos om å flytte ned til Diafani i morgen, men han hadde fått et problem. Han måtte kjøre til Pigadia i morgen tidlig. De skulle hente svigermor og Filipp som kom hjem for påskeferie, og ville ikke være tilbake før langt utpå ettermiddagen. Men kan ikke vi vaske ut av rommet selv, foreslo vi. Han syntes det var litt ille, da! Ikke noe problem, sa vi. Anne-Berit driver jo med housekeeping, og jeg er god til å vaske, så det fikser vi. OK, da skulle de legge frem sengeklær og håndkleer til oss, som vi kunne ta med ned. Nikos avtalte også med en taxi som kunne kjøre oss ned. Men han hadde da en mobiltelefon et sted? Han fant den frem fra en skuff, og sa at han skulle ta med den, så kunne vi ringe om det skulle være noe. Den var ikke akkurat ny og moderne… Anne-Berit noterte nummeret, så kunne vi ringe ham senere.

Det var kommet noen flere turister til byen, og de spiste middag på tavernaen. Det ble litt mye prat og ståk, så vi satte oss utenfor en stund, til de hadde gått. Da kom Nikos med artisjokker til oss, og kniv, og sitron. Man skulle skjære ut hjertet av artisjokken, spise det innerste der, med masse sitron på. Om man ikke spiser sitron sammen med artisjokkene, så kan man få sorte tenner. Det var slik de så at folk hadde stjålet artisjokker i Avlona, da har man som regel sorte tenner… 

Tirsdag 15. April

Det er værforandring! Nå blåser det, og er blitt ganske kjølig! Vi pakket igjen alle tingene våre, fant nettet med sengetøy som de hadde hengt igjen til oss, og gikk av gårde. Tavernaen var stengt, de var dratt til Pigadia. Vi gikk til den første tavernaen og satte oss og ventet på taxien. Det var herr Balaskas som kom, med Balaskas-bilen. Han kjørte oss ned til Diafani. Litt artig, har jo lest en del om han og hans familie i boken til Roger Jinkinson, ”Tales of a greek island”. Han har også bodd i Baltimore, og jobbet som taxi-sjafør der. Han slapp oss av på havnen, og vi dro med oss koffertene opp trappene til huset til Nikos. Satte dem på verandaen der.  Endelig skulle vi få bo der!  Det bodde fortsatt folk der, men ingen var hjemme. Så da gikk vi ned igjen, vandret litt bortover, og tok en tur ned på stranden. Der satt vi oss og slappet av. Etter en stund så vi en fyr som gikk opp trappen og opp til huset. Han bråstoppet da han så koffertene våre, så seg rundt og fikk øye på oss. Hmm, to svære røde og fiolette kofferter, og to turistdamer nede på stranden, det må henge sammen, tenkte han. Så vinket han oss opp. Vi gikk opp til ham og fortalte at vi skulle overta etter ham. Han hadde ikke hørt noe om det fra Nikos.   Vi satt der en stund og pratet med ham, en trivelig fyr som het Panajotis, og var fra Rhodos. Anne-Berit prøvde å ringe Nikos på mobiltelefonen han hadde funnet i skuffen, men den var avskrudd.. Vi forlot Panajiotis så han skulle få dusjet og pakket seg ut av huset, han skulle la nøklene stå i døren. Han og en kollega hadde bodd der en god stund mens de jobbet i Diafani med rensing av ledninger, spyling av kloakk osv.  De skulle nå kjøre til Pigadia, og han håpet de kom seg avgårde før det ble mørkt. Imens gikk vi ned til Popi, søsteren til taxi-sjaføren som hadde kjørt oss fra flyplassen. Der spiste vi en god lunch. Hun lurte på om vi ville ha fisk, de hadde nettopp fått inn fersk fisk. Ja takk, gjerne!  Det var hvit fisk, helt fersk, kjempegodt!!  Da vi så at karene fra Rhodos reiste gikk vi opp til huset igjen. Vi skiftet på sengene, vasket badet, vasket gulvene og alt så helt strøkent ut. Det er kjempefint der. I underetasjen er det kjøkken med stor spiseplass. Men vi spiser selvsagt på verandaen oppe.

Etter hvert så vi at båten  kom fra Pigadia, Nikos og familien skulle ta fergen tilbake, med svigermor og Filipp.  Det var mange som skulle av båten, snart påske… Anne-Berit satt med kikkerten og så at bilen til Nikos kjørte av båten, og hele familien satte seg inn. De kjørte av gårde og oppover mot Olymbos, trodde vi…  Anne-Berit fant ut at hun kunne ta en liten tur i butikken, for å se om det var noe mat til oss til frokosten i morgen tidlig.  Ikke noe brød igjen, så vi får fortsette med å spise skorper.. Men vi fikk tak i ost, pølse og syltetøy, så det er ingen fare med oss.  Men mens hun var borte, kom Nikos løpende opp for å sjekke at vi var kommet oss vel på plass. Ja, det hadde vi! Jeg sa at vi hadde prøvd  å ringe ham på mobilen, men den var avskrudd. Da sa han at han hadde jo aldri brukt den telefonen, og visste ikke om det var betalt noe abonnement for den.” I am so typical greek!”

Vi slappet av på balkongen en stund og så på utsikten, og da det begynte å mørkne, fant vi ut at vi fikk se om det gikk an å få tak i noe middag noe sted.  Vi gikk mot Gorgona, ved den flotte fontenen, døren var åpen, så vi gikk forsiktig opp trappen og ble stående litt nølende, har de åpent eller ikke? Men da kom Gabriella ut og sa: Skal dere sitte ute og fryse, eller vil dere komme inn i varmen? Ja, takk, vi kommer gjerne inn! Inne var det ett stort langbord, og der satt søsteren til Gabriella, og tre mannfolk. Vi slo oss ned blant dem, Gabriella skulle lage noe pasta til oss og vi fikk nydelig pasta med soppsaus. Vi så en stabel av  boken til Roger Jinkinson  ”Tales of a Greek Island” ligge der, så Anne-Berit tok opp en og sa at hun gjerne ville kjøpe en. It is mine, sa en av mennene som ikke så særlig gresk ut, og det var  Jinkinson, Jinks som han kalles. Så det ble en kjempeartig kveld der med dem, Jinks er en morsom fyr, full av nye historier. Han spurte hva vi synes om dette nye store hotellet som bygges bortenfor Olymbos. Vi er ikke helt begeistret, måtte vi innrømme. Det er han som er byggherren, sa Jinks da, og pekte på den gråhårete grekeren som satt ved siden av ham.  Oops… Han hadde visst hørt det før… Den tredje som var der var Jinks gode venn Georgios, som er mye beskrevet i boken. Han er ivrig fisker og dykker. Vi så han dykke neste dag.  De spanderte retsina på oss, og noen kjempegode bær, vet ikke hva det var for noe. Det ble en munter kveld, men vi fant ut at vi fikk si takk for oss, så vi betalte for maten og ruslet ut, bortover havnen, opp den bratte trappen og inn til vårt koselige lille hus. God natt!

Onsdag 16. april

Det var litt kaldere i dag, mye skyer, og litt vind. Men vi må ut på tur!! Etter en lang frokost på verandaen vår, pakket vi sekken med det lille vi har av mat, og gikk av gårde. Vi ville gå til Vananda Beach, som liksom er nærmeste ordentlige strand ved Diafani. Det skulle ta en snau time å gå dit, stod det i boken. Vi kom først til Diafani skole, en nydelig utsmykket bygning, med flott utsikt. Må være fint å gå på skole slike steder! Der fant vi en sti som gikk på utsiden, mot havet. Fulgte den litt opp og ned til vi kom inn på en ”dirt-road” som ifølge boken skulle gå til Vananda. Det var pent å gå der, flott furuskog, og masse blomster. Vi tok mange bilder! Vi kom etter hvert til stranden hvor vi slo oss ned litt i le for vinden, og spiste nisten vår. Men det ble litt for kaldt, så vi ble ikke sittende der lenge. Ikke noe badevær i dag.  Det lå noe som så ut til  å være en taverna på en høyde lenger bort, vi gikk bort og tittet, sikkert et fint sted om sommeren, men nå var alt stengt.

Vi tok turen tilbake mot byen igjen, fulgte veien hele stykket, og kom ut igjen øverst i Diafani. Tok derfra veien eller elveleiet eller hva det er tilbake til huset  vår. Fint tur!

Så var det tid for siesta, AB sov litt, og jeg satt på verandaen og glodde…   Etterpå tok vi en kopp kaffe,  og  ringte til diverse hoteller i Pigadia, for å ha en sted å overnatte siste natten vår før vi skal tilbake til Athen. Jeg hadde notert ned noen aktuelle steder, og vi fikk tilslutt svar hos Amaryllis Hotell, midt i sentrum. Jo da, vi kunne bo en natt hos dem. Er ikke helt sikre på om de egentlig hadde åpent, men pytt..

Om kvelden spiste vi middag på en taverna litt lenger oppi veien, det var ikke store utvalget der heller, men vi ble da sånn delvis mette.. Blir rene helsefarmen, dette!  Tok bare en helt rolig kveld, og gikk ganske tidlig og la oss. 

Torsdag 17. april

Jeg våknet grytidlig om morgenen og fikk sett en vakker soloppgang. Tok noen bilder av den. Anne-Berit sov godt, så jeg vekket henne ikke. Sovnet litt til etterpå. Det ble igjen en enkel forkost på verandaen.  Vi stakk nedom butikken for å høre om de hadde noe brød, men nei da.. Men butikkmannen sa ”vent litt”, dermed løp han inn i sitt eget hus, og fant litt brød til oss, det kunne vi få! Kjempesnilt! De er jo så herlige! Han mente at det skulle stekes brød i dag, eller i morgen.

Så pakket vi på ny sekken for  tur. I dag skulle vi gå motsatt vei, til stranden Papa Minas. Litt lengre enn i går. Men været i dag er mye bedre, så det kan nok bli litt bading etter hvert!

Vi fant veien, opp til kirkegården først, vakkert… Så nedover og bortover en fin vei som slynget seg mellom olivenlunder og steinmurer. Veldig pent der!  Det skulle gå en sti parallelt med veien, langs havet, så vi fulgte den da vi fant den. Kjempefint å gå der. Vi gikk langs åkre og ned dalsøkk.  Gikk nedom en bitteliten klippestrand også. Spennende. Og tilslutt bratt opp til veien igjen. Der måtte vi følge veien videre, men det var vakkert der også. Det var langt å gå, men omsider så vi stranden. Men hvordan i alle verden skulle vi komme oss ned dit?? Der var det bratt ned, og veien bare sluttet! Uff da! Vi snek oss rundt noen tuster på en sti som var ca 10 cm bred, og akte på rumpa nedover.  Vi kom oss helskinnet ned.  Opp igjen kommer man seg vel alltids…  Stranden var flott, med store flate heller overalt. Og noen svære steinvarder som noen hadde laget! Men vi var ikke alene! Det lå et par helt på den andre siden av stranden, men de var så langt unna at det gjorde ikke noe. De badet nakne, så det kunne vi også gjøre her. Jeg beholdt litt på, men det var deilig å bade der! Ikke så kaldt!

Det ble tid for lunch, og Anne-Berit hadde lurt med en øl hver i sekken, det var deilig!! Vi spiste de vanlige skorpene, med smør og litt syltetøy på. Godt det! Slappet av i det deilige været en god stund før vi tok fatt på hjemturen. Vi klarte å komme oss opp skråningen igjen, og gikk veien tilbake til Diafani. Ganske slitne i beina da vi endelig nærmet oss byen igjen.

Der hadde de startet opp bakerovnen, og var i gang med å steke brød. Det luktet godt, og Anna ga oss hver vår smakebit da vi passerte. Skikkelig krydret brød! Mmmm!

Vi fikk akutt Olymbos-lengsel, så Anne-Berit ringte til Nikos og spurte om vi kunne ta en tur for å ha siste kvelden i Olymbos! Ja, bare kom, han kunne kjøre oss ned igjen utpå kvelden, hvis vi kunne ta taxi opp. Jaaa!! Så da ringte vi etter taxien og avtalte at han skulle hente oss i kveldingen. Vi hadde fått kortet hans tidligere. Vi  slappet av en stund, og gikk etter hvert ned da vi så taxien komme. Vi avtalte med ham at han skulle kjøre oss til Pigadia i morgen, også. Det går jo ikke noe båt nå, så da får vi heller ta taxi. Ja, det kunne han gjøre, han skulle komme og hente oss kl. 17.00, og det skulle han ha 70 EUR for. Vi kjørte opp til Olymbos, og gikk igjen innover i byen.

Det var noen folk i tavernaen, og vi hilste på  svigermor og eldstesønnen til Nikos, Fillip, som var kommet hjem for påskeferie. Vi slo oss ned ved et av bordene, Nikos kom med litt småmat til oss, noen grønnsaker fra Avlona m.m.  Det ble på nytt en trivelig kveld, vi ble sittende til nærmere 22.30, og sa til Nikos at du får bare si ifra når du vil kjøre oss ned. Ok, da drar vi! Fillip skulle passe tavernaen så lenge.

Akkurat da vi gikk bortover i byen kom Maria og noen av damene gående, vi sa ha det bra, og vi kommer igjen i september! For det må vi bare! Jeg satte meg igjen inn bak i bilen, og AB foran. Vi kom nedover i svingene, da AB sa at kanskje vi får se en hare i mørket? Og der kom det jammen meg en hare rundt neste sving! Hvordan visste du det, sa Nikos. Tja, si det.. Den stoppet, så Nikos kjørte på siden av veien og lyste på den med lyktene fra bilen. Skal jeg ta den? sa han. Jeg kan slå den med en stein. Nei!! sa jeg.  Jaa! sa Anne-Berit!  Den fikk leve videre og hoppet av gårde. Nikos slapp oss av på havnen,  og vi sa ha det, og vi sees igjen i september.  Så var det bare og tusle opp trappen og gå til sengs.. Natta!

Fredag 18. april

Siste dag i Diafani! Det ble en rolig dag. Etter frokost pakket vi det meste av tingene våre, og gikk en liten tur ut i byen. Vi tok en kopp kaffe og noen småkaker på Dolphins Restaurant. Så gikk vi litt oppover veien, og ned igjen langs elveleiet. Vi spiste lunch hos Poppy, og etter hvert pakket vi oss ut av hhuset, dro våre enorme kofferter ned trappen og satte oss hos Poppy for å vente på taxien.  Vi leverte nøklene til hytta til Anna på Kafenionen, vi hadde avtalt det med Nikos. Taxien  stod parkert oppe ved vindmøllene, der har han full oversikt, og da han så de svære koffertene våre begynte han å tømme bilen for rot, han slang alt nedover i skråningen…  Kl. 17.00 kom han som avtalt, jeg satte meg foran, AB baki, og vi kjørte av gårde. Ha det, Diafani!  

Vi svingte forbi Olymbos, fært å bare kjøre forbi! Men sånn er det, bare! Sjåføren  Nikos kjørte veldig pent hele stykket, men han tittet mye oppover etter stein og annet, litt skremmende det… Da vi var nesten fremme ved Spoa traff han noen han kjente, og spurte oss om det var greit at han tok noen minutter pause, for å ta seg en røyk. Ja, selvsagt, helt i orden. Så dro vi videre via Apella og Kira Panagia til Pigadia. Vel fremme kjørte ham oss til hotell Amaryllis, det ligger like ovenfor taxi-holdeplassen, opp en kjempebratt bakke. Vi betalte ham og ga litt driks og ønsketi ham god tur tilbake, lykke til , og kom vel frem før det blir mørkt!

Vi ble tatt imot på hotellet, fikk vann, kaffe og kaker, og etter hvert et rom rett inn i 1.etg. Ikke særlig hyggelig rom, det var to rom, det såkalte oppholdsrommet hadde ikke vindu, men soverommet hadde, og utgang til stor balkong. Vi så rett inn i bakhaven og flere hoteller, ett som blir bygget rett utenfor.

Vi var sultne, så etter å ha dusjet av oss veistøvet, gikk vi ned til byen, og rett ned til bargaten. Skikkelig sentralt, da! Det var kommet noen flere turister til byen, men ikke mange.  Vi gikk og spiste på samme sted som sist, Ellinikon, et av få steder som har åpent hele året. Veldig god mat der. Vi var ganske trøtte, så da ble det kvelden etter hvert. Natta!

Lørdag 19. april

Sov ikke så veldig godt, men pytt.. Vi spiste frokost på balkongen. Satt og så på ett hus som så så fint ut. Vi tror det var et hotell, gult og fint inn en bakgate. Der vil vi bo, ble vi enige om! (Og tilfeldigvis, fra høsten 2008 ble det stedet vårt faste hotell! ) Etter frokost gikk vi en tur rundtom i byen  og ned på stranden.  Masse nydelig blomster langs der. Anne-Berit måtte teste vannet, og tok seg et raskt bad. Jeg orket ikke i dag…  Etterpå gikk vi til bargaten, Acropolis hadde åpnet, så vi ble sittende og prate lenge med Archie, han er kjempehyggelig! Han synes jo vi er gale som er flere dager i Olymbos, og han måtte da innrømme at han aldri hadde vært der. Hva skal man der å gjøre, der går de jo og legger seg kl syv om kvelden! He he…  Vi spiste en gresk salat til lunch, og gikk så for å pakke ut av enda et hotell. Så var det ha det bra til Pigadia, og vi tok taxi til flyplassen. Alt gikk igjen kjempefint der, vi sjekket inn, flyet var klart og vi dro av gårde. Ikke så fullt fly denne gangen. Vi landet vel fremme i Athen igjen, tok T-banen til Syntagma, byttet til Acropolis-linjen, og gikk av på neste stopp. Lokal-kjente nå! J

Denne gangen skulle vi bo på hotell Phillipos. Vi fikk et flott rom i øverste etasje med enorm veranda, og den utsikten mot Akropolis! Suverent! Vi kan ligge i sengen og se rett mot Akropolis. Ikke dårlig!

Vi måtte bare sitte på verandaen her en stund med en drink hver, deilig. Siste middag ble i Plaka, vi gikk av gårde, til uterestauranten vi hadde sett forrige uke. Der hvor musikerne hadde sittet inne og spilt sist. Fikk et fint bord der, og koste oss skikkelig med middag, og dessert, pluss at vi fikk frukt av kelneren. Koselig.  Etter en lang middag gikk vi tilbake til hotellet, og så var det god natt. Vi må tidlig opp i morgen!

Søndag 20. april

Vi skal hjem L

Etter å ha spist frokost på hotellet ( de hadde noe som lignet på loukoumades..) sjekket vi ut, og dro av gårde igjen til T-banen. Tok først banen til Syntagma, og ble sittende der en stund og vente på banen til flyplassen. Det er gullende rent på disse T-banestasjonene!!  Utrolig!  Kom frem til flyplassen og vi fant igjen helt greit til vår innsjekk, og riktig gate. Flyet var i rute, så da var det bare å gå om bord og reise hjem!!  Vel hjemme var det litt mer vår enn da vi dro, bilen startet greit, og vi kjørte hjem igjen.  

Takk for turen!!

Reisen til Athen og Karpathos, Olymbos og Diafani, 

10. -20. April 2008

Del 2. 

Karpathos! Endelig!  

Vi fikk tak i en taxi og kjørte mot Pigadia. Sjåføren var fra Olymbos/Diafani! Han hadde en søster som hadde en turist-butikk i Olymbos, og en annen søster, Popi, som drev en taverna  ved havnen i Diafani. Taxien satte oss av ved havnen, og vi satte igjen koffertene våre på havne-tavernaen. Vi skulle ta fergen videre til Diafani der Nikos i Olymbos skulle komme og hente oss. Så gikk vi til supermarkedet for å handle med oss litt av hvert. Butikken i Olymbos har jo ikke akkurat noe stort utvalg.. Vi satt oss i bargaten og tok en øl. Ganske stille og rolig her..  Pratet litt med noen av de som satt der. De lurte på hvor vi var fra og hvor lenge vi skulle være her.  Vi spiste en god lunch på en av de få åpne tavernaene, Ellinikon.

Deretter gikk vi tilbake til havnen og satt oss for å vente på fergen. Og ventet. Og ventet. Den kom tilslutt rundt kl 18, nesten to timer forsinket.. Greek time.. Vi var litt bekymret for Nikos som ventet på oss i Diafani, han har jo ikke mobiltelefon. Men forhåpentligvis kan han høre med noen i Diafani om når båten kommer.  Det var masse folk som skulle om bord. Anne-Berit passet på koffertene inne i båten, mens jeg gikk til rekken av folk som skulle kjøpe billetter på andre siden i båten. Trodde jeg… Men de skulle ikke kjøpe billetter, de skulle hente ting og tang! Det var ikke noe salg av billetter i båten! Dumme meg som trodde det! En skikkelig gretten gubbe brølte til meg at jeg måtte gå ut av båten, gå til billettkontoret i andre enden av Pigadia og kjøpe billett der! Jammen hvor langt unna er det da? Når går båten? Når den er klar, fikk jeg som svar! Hva gjør vi da? Dere må forlate båten hvis dere ikke har billett, brølte han! Skikkelig uvennlig…  Jeg gikk bort til Anne-Berit, og vi gikk inn i båten for å høre om noen der kunne hjelpe oss, vi skulle jo bare til Diafani? Vi burde selvsagt tenkt på at vi måtte kjøpe billett på forhånd! Men det hadde vi altså ikke.. Fant ingen som kunne hjelpe oss, og gikk tilbake til grinebiteren. Han brølte igjen at hadde vi ikke billett kunne vi bare pelle oss ut av båten! En av offiserene og en fra havnepolitiet  ropte på oss og sa at vi skulle gå opp i båten igjen og høre der. De var mer hjelpsomme! Vi dro med oss koffertene opp og traff en av de ansatte med striper. Vi fikk lov til å betale der, men måtte love å huske å kjøpe billett på forhånd neste gang. Puh!  Vi fikk være med!! 

Vi plasserte koffertene i et hjørne, og satte oss og pustet lettet ut. Vi pratet litt med en dame fra Diafani, hun mente hun hadde sett oss før. Mannen hennes hadde et hotell i Diafani, Balaskas. Vi gikk litt oppe på dekk og tok en kopp kaffe der. Og der var herr Balaskas, så da pratet vi litt med ham også. Gikk ned igjen da vi nærmet oss Diafani.  Jeg stod og så ut og så plutselig en delfin ! Men den var borte før Anne-Berit fikk sett den.

Vi gikk av båten i Diafani, men så ikke noe til Nikos, så da bare gikk vi bortover. Da så vi han komme kjørende, han parkerte  borte ved småbåtene  før havnen, og ventet der. Han blunket med lysene da han så oss, så vi fortet oss bort til bilen. Så koselig å se han igjen! Han lempet koffertene våre bak i bilen, og vi satte oss inn, jeg baki, og Anne-Berit foran. Så kjørte vi av gårde. Vi spurte om han hadde ventet lenge, siden båten var så forsinket. Neida, han hadde sett røyken fra båten, så det var ikke noe problem. Hmm, da må han ha kjørt et stykke bortover Olymbos-veien for å kunne se den veien. 

Vi kom frem til Olymbos, og Nikos bar kofferten til AB på skulderen  gjennom byen. Jeg sa at jeg kunne trille min selv, men fikk beskjed om å sette den igjen, så skulle han hente den etterpå.  J  Vi sa kalimera til de vi traff underveis, og gikk først opp til kafeen, Parthenon. Fikk en kopp kaffe og et glass vann hver, mens Nikos løp tilbake etter den siste kofferten. Maria ropte på Nikos  fra kjøkkenet i kjelleren,  så vi fikk med oss nøkkelen til rom 3, som har kjøleskap, og gikk ned til hotellet . 

Deilig å være her igjen!  Vi satte oss for å nyte utsikten på vår fantastiske balkong! Får et snev av høydeskrekk med en gang, men det går fort over. For en utsikt!  Det er blitt flombelysning på vindmøllene som ligger oppover mot Profitis Ilias-fjellet. Ganske flott!  Og vindmøllen rett under oss blir restaurert, ser ut som om det blir fint!

Vi var slitne etter reisen, spiste litt kjeks og la oss etter hvert, og sov godt!

Søndag 13.april

Vi våknet som vanlig ganske tidlig, ca 06.30.. Ferie?  Det var så stille at vi begge to lurte på om vi hadde mistet hørselen! Måtte harke litt for å høre om det var noen lyd.. Jo da, det var det. Og hvis vi hørte godt etter så kunne vi høre noen bjeller fra sauene som går nedi skråningen og beiter, og det forsiktige lille klemtet fra kirken hvert halvtime. Ellers helt stille. Vi drakk kaffe og spiste frokost på balkongen. Det var skikkelig godt og varmt!  Etter hvert hørte vi kirkeklokkene kime, det skulle være søndagsmesse i kirken.  Vi fant ut at vi ville gå bortover denne veien som vi kan se fra balkongen, den som går sørover, langsetter Prof.Ilias-fjellet.  Så vi pakket med oss noe mat, vannflasker, en termos kaffe-vann og gikk av gårde sånn i ni-tiden. Søndagsmessen var i gang,  og det var ganske magisk å  gå gjennom byen til lyden fra kirken, og prestens messing gjennom høytalere utenfor kirken.

Det bygges et nytt hus rett nedenfor kirken, og gutta der stod på, selv om det var søndag. Huset bygges stein for stein, og all steinen må fraktes på små motoriserte traller fra bilveien langt nedenfor. Litt av en jobb… 

Vi passerte gjennom byen og fant starten på stien. Måtte passere en grind, og et veldig smalt område helt i begynnelsen. Greit å holde tunga rett i munnen, og ikke se ned, bare passere fortest mulig… Litt skummelt, men det gikk bra. 300 meter rett ned i havet.. Så var vi på stien, et flott gammelt esel-tråkk, monopati som de kalles på gresk, med fine trapper, og flotte murer langsetter. Vi så mindre og mindre av byen etterhvert, og hørte ikke lenger gudstjenesten.  Det var fullt av krydder hele veien, det luktet så godt! Og masse nydelige blomster!  Solen stakk over kanten etter hvert, og det var nydelig å gå! Sommer!  Det var en fantastisk opparbeidet vei, og litt av en utsikt mot havet langt der nede. Vi fant ut at vi ikke kunne snu, regnet med at vi etter en stund ville komme ut på Olymbos-veien. Så vi fortsatte. Stien gikk langt oppover mot fjellet, i flotte svinger, rene inka-stien. 

Hele fjellet var dekket av små hvite blomster. Nydelig! Vi møtte ikke et menneske, men skremte vettet av noen sauer, og så noen geiter som stod på toppen og betraktet oss.  Det var varmt, så vi prøvde å finne litt skygge, så vi kunne spise lunchen vår. Vi fant noen store steiner vi kunne sette oss bak, men det var ikke direkte skyggefullt.. Ingen tavernaer å spore noen sted. J  Vi hadde med oss noen skorper, og noe leverpostei-lignende greier (vondt..), og litt syltetøy og ost. Fikk i oss noe, og vandret videre. Tilslutt så vi havet på andre siden, og skjønte at vi nærmet oss veien. Så var det bare å traske grusveien hele veien tilbake, og det var lenger enn vi trodde.. Vi gikk tomme for vann, og prøvde å kjøle ned kaffevannet så vi kunne drikke det. Ikke direkte godt.. Det var stekende sol, så vi tok en pause under noen gravemaskiner, der var det litt skygge.  Det kom et par biler kjørende forbi, vi skulle gjerne sittet på, men de var helt full-lastede. En pick-up passerte oss helt fullastet av jernstenger. Det så tungt ut, og så på den fæle veien!  Endelig så vi byen i det fjerne, da var det ikke mye krefter igjen i oss. Subbet frem til byen, og rett inn på første taverna! Øl!! Gresk salat!! Namm!   Da var det nærmere 5 timer siden vi gikk fra hotellet. Litt av en tur! Mannen på tavernaen kom med et kart til oss, et turkart. Det skulle vi hatt tidligere. Da så vi at vi kunne gått en sti ovenfor veien, det var nok også noe kortere. Kanskje en annen gang..  Butikken var åpen så vi  provianterte litt der.  Der er det ikke store utvalget. Knøttliten søt butikk! Vi gikk hjemover mot hotellet, ingen damer i turistbutikkene nå, de kommer ikke på plass før sesongen starter. Vi gikk innom tavernaen, Nikos var der så vi spurte om vi kunne komme i kveld og spise middag der. Ja, det var helt greit, Maria kunne lage noe til oss. Det er midt i fastetiden nå, og da spiser ikke grekerne kjøtt,  men noe fisk.

Så ble det tid for en hvil på rommet, vi var ganske slitne etter den lange turen. Det ble også litt tid til å sitte og glo på balkongen, før vi gikk til tavernaen igjen i kveldingen. Det var fotball på TV’en, så alle gutta i byen strømmet til. Tilslutt var det 20 stykker inne! Hilste på skomakeren, Ioannis. Vi har jo sett flere bilder av ham rundt om kring. En pen mann! Og kjempehyggelig! Han er ingen vanlig skomaker, men lager flotte støvler som damene på Karpathos bruker til folkedraktene. Støvlene er gjerne røde eller sorte, og virkelig flotte!   Det kom en som satte seg ved siden av meg, han het Georgios og han var fra Rhodos. En hyggelig fyr som var i Olymbos for å bygge et nytt hus der. Vi ble sittende og prate med han og skomakeren resten av kvelden. Artig! Nikos var travlet opptatt med å servere. Det var en gjeng med greske fiskere fra Rhodos  der.  De hadde med seg fisken sin, og Nikos grillet og tilberedte for dem. Grillen var en trillebår ute i gaten! Det ble grillet fisk,  blekksprut og strandskjell. Vi fikk tallerkener med små  skjell som vi måtte smake på. Klarte å spise noen, men det er vel ikke det beste jeg har smakt.. Man måtte ta det ene skjellet og vippe maten av det andre med. Ikke så enkelt. Vi fikk også litt kalamares å smake på. J

Georgios, Ioannis og Nikos spanderte ouzo på oss etter tur, nesten så de sloss om å spandere! Jeg pratet med Georgios om Rhodos i gamle dager, både han og Ioannis hadde vært der på -80-tallet.  Men Georgios  mor var fra Olymbos, så han hadde tilbragt alle sine sommerferier her i byen. Georgios  fortalte at de skulle ha en masse materialer ut av fergen  tidligere i dag, men innen de rakk å få alt på bilene og kjøre ut av båten, så dro båten videre! Så de måtte pent bli med til Pigadia!  Det var de fullastede bilene som hadde kjørt forbi oss på veien før i dag!

Fotballen på TV var over, og folket begynte å gå hjem for kvelden, så vi gikk ned til hotellet etter hvert og sa god natt. En fin kveld!

Reisen til Athen og Karpathos, Olymbos og Diafani, 

10. -20. April 2008

To søstre på tur!

Så skal vi til Karpathos igjen!! På en vår-tur før sesong-start!  Først til Athen for å overnatte der to netter, og så videre med lokal-fly til Karpathos. Vi skal ta båten fra Pigadia til Diafani, og bo noen dager i huset til Nikos der og noen dager i Olymbos!

Torsdag 10. april-08, ATHEN

Vi dro av gårde på formiddagen torsdag 10. April. Det hadde snødd bare et par dager tidligere, så det var kjempedeilig å tenke på at vi skulle til Athen og Karpathos! Jeg hentet Anne-Berit hjemme hos henne, og så kjørte vi til Rygge Flyplass. Derfra skulle vi ta Norwegians rute til Athen. Det var jo veldig praktisk å reise fra Rygge, da! Det er bare en håndfull avganger i løpet av dagen, så der var det lite folk, og ingen sjanser for at bagasjen skulle komme på avveie. Vårt fly gikk 14.30, og neste fly gikk flere timer senere.

Men vi fikk ikke et Norwegian-fly! De hadde satt opp et fly fra ”Hola Airlines”! Et eldgammelt møkkete trangt spansk fly! Men vi kom da heldigvis frem i live. Alt gikk bra under reisen! Vi så Athen fint før landing og kom vel frem til flyplassen. Vi fant greit fram og hentet  våre kjempedigre kofferter på bagasjebåndet.  Da vi kom ut fra flyplassen, stod bussen til Syntagma square  rett utenfor, klar til avgang. Anne-Berit dro inn koffertene og holdt igjen bussen, mens jeg kjøpte billetter i en bu ved siden av. Rakk heldigvis på bussen før den kjørte.. Det var ganske fullt på bussen i begynnelsen, men folk gikk av etter hvert. Det tok sin tid, tråkling gjennom byen på sen ettermiddag/kveld. Men tilslutt var vi fremme på Syntagma, sammen med et norsk par som skulle videre med buss/båt  til Skiathos. De pekte ut for oss hvor vi fant T-banen, vi skulle ta den videre en holdeplass, nær hotellet vårt. Men det var så bratt trapp ned til T-banen, tungt å dra de store koffertene etter oss, så vi fant ut at vi heller ville ta taxi. Men det å finne en taxi-sjafør som ville kjøre oss et så kort stykke var ikke så enkelt. Vi fikk beskjed om å gå dit, nei gå dit, nei gå dit… Tilslutt fant vi en kjempeblid pratsom eldre fyr. Han ville kjøre oss. Han visste hvor hotellet var, det var et bra sted, mente han. Han fortalte og fortalte underveis, hvor vi skulle gå, hva slags billett vi burde kjøpe til Akropolis m.m. Han hjalp oss ut med koffertene utenfor Hotell Philippos, som vi hadde booket på www.hotels.com. Det så ut som et veldig greit hotell, 3-stjerners, rett nedenfor Akropolis. Vi skulle være der i to dager. Vi ble tatt imot av resepsjonisten, og han måtte beklage at de dessverre ikke hadde plass til oss! Oj!  Men de hadde et søster-hotell, rett rundt hjørnet, og de lurte på om det var greit om vi bodde der i stedet. Det hotellet var 4-stjerners, så det var greit for oss. Piccoloen dro med seg koffertene våre rundt hjørnet og opp en liten bakke, enda nærmere Akropolis, og der lå Hotel Herodion. Det så nobelt ut!! Meget bra, med stor resepsjon. Vi fikk et rom i 2. Etg., på baksiden, rene suiten! Faktisk stue og soverom, og balkong hvor vi skimtet toppen av Akropolis! Rett utenfor var det store trær, og vi hørte ikke noe trafikk! Utrolig, midt inne i Athen!

Vi pakket ut litt, og satte oss på balkongen en stund med en gin&tonic som velkomst-drink! Men vi var sultne, så vi gikk ut og mot Plaka for å spise litt middag før leggetid. Det var bare opp en liten bakke, så så vi hele Akropolis, utrolig flott med flombelysning. Rett rundt hjørnet var inngangen til Plaka.

Så da vandret vi av gårde. Deilig temperatur, men det var greit å ha med en genser. Vi fant et passelig sted inn en sidegate, og bestilte oss noe mat. Det satt en greker og spilte bouzouki ved bordet bak oss, deilig!  Vi fant ut at vi måtte se oss om  litt til før leggetid og vandret videre innover i Plaka. Der hørte vi gresk musikk  fra en åpen dør. Vi gikk inn og det var en stor taverna, hvor det satt tre stykker og spilte og sang. Greit å ta dessert og kaffe der, fant vi ut. Mmm, kaffe og baklava, nammm!  Men tilslutt  var det på tide å ta kvelden, så da fant vi veien tilbake til hotellet, og sa kalinichta!

Fredag 11. April

Våknet kl 06.30 av fuglekvitter! Hmm, er ikke vi midt inne i Athen? Jo da, men noen trær rett utenfor rommet vårt var fulle av kvitrende fugler! Deilig! Anne-Berit kledde på seg og gikk på kaffejakt, men dette var jo et fint hotell, så der ble kaffen levert på rommet. God service!

Det var litt morgentåke ute, men det ble bedre utover dagen. Vi spiste en god  frokost, og rundt kl. ni gikk vi av gårde mot Akropolis. Det var allerede en del folk på vei oppover.  Vi passerte først det store gamle teateret som ligger rett nedenfor Akropolis. Odeon Herodes Atticus. Fantastisk sted, og det er jo i bruk hver sommer, selv om det er gammelt!! Veldig gammelt!  Solen kom sterkere frem etter hvert, og det ble full sommer! Så deilig! Vi tråklet oss oppover gjennom skoleklasser, og japanske turister, og kom opp til Akropolis. Det er fantastisk der oppe! Anne-Berit som ikke hadde vært der før, synes også det var helt fantastisk.  Det var veldig disig, så vi så ikke Pireus og havet, men vi så da i hvert fall Plaka rett under oss.. Vi gikk veien ned igjen via Agoraen og Monastiraki og innom flee-market. Der var det mye rart…  Og mye rask..  Vi tuslet tilbake gjennom Plaka, og både vindus-shoppet og shoppet…  Det nærmet seg lunch-tid, og vi fant oss en bra taverna på et stort torg midt i Plaka. Det var sol, og godt og varmt. Deilig å sitte ute og spise!!  Det ble lammegryte på meg, og lamme-souvlaki på Anne-Berit. God mat! Og god drikke! Vi satt lenge og slappet av, før vi  gikk til hotellet for en liten siesta.

Etter siestaen gikk vi en kveldstur til Plaka igjen. På veien gikk vi nedom Metroen for å sjekke tidene for morgendagen. Vi må ganske tidlig av gårde til flyplassen, for å ta lokalflyet videre til Karpathos.

Vi  fant et koselig spisested i Plaka, med utsikt mot flombelysningen på Akropolis.  Deilig å sitte ute der og spise, med musikk innenfor. Vi var litt trøtte, så vi ruslet tilbake til hotellet etter hvert, og sa godnatt.

Lørdag  12. April

Våknet igjen til fuglekvitter kl 06.30! Altfor tidlig!! Pakket ned tingene våre, spiste frokost og sjekket ut fra hotellet. Vi dro med oss koffertene av gårde til metroen, vi hadde litt problemer med å finne riktig perrong, men fant fram tilslutt.  Utrolig flott på Metroen i Athen. Alt ble fikset opp til OL-2004 og alt er gullende rent. En dame gikk der og vasket rundt bena våre.  Vi tok først banen til Syntagma, og byttet der til Airport Express. Der var det fullt, men vi fikk sitteplasser etter hvert. Heldigvis hadde vi kjøpt riktig billett, for det kom en kontrollør, og han var ikke nådig med to amerikanske turister som hadde kjøpt feil billett. De måtte betale mye i straffe gebyr!!

Det gikk veldig greit å finne frem på flyplassen. Jeg blir like forundret hver gang alt stemmer når vi har kjøpt billetter på nettet. Ja, dette internettet er fine greier!!  J 

Vi sendte avgårde bagasjen, og håpet å se den igjen på Karpathos. Så fant vi et sted med litt mat og kaffe, og slappet av der til flyet skulle gå. Masse grekere å se på, og gresk barne-tv på TV-skjermene! Morsomt. Og herlig å se alle flyavgangene til hver eneste lille øy i Egeer-havet.

Så var det klart for vårt fly, vi ble kjørt  i buss  utpå rullebanen. Flyet var større enn hva jeg trodde, heldigvis.   Det var bare vi og en haug med grekere på flyet, med blomster og krydder og ting og tang! Ganske fullt fly. Turen gikk kjempegreit, og jeg følte meg helt trygg i det gamle propell-flyet.  Det var veldig disig, så det var dessverre ikke så mye å se.  Landingen gikk helt fint, og koffertene våre kom relativt raskt.  Vi er på Karpathos igjen!!!