Reisen til Athen og Karpathos, Olymbos og Diafani, 

10. -20. April 2008

Del 2. 

Karpathos! Endelig!  

Vi fikk tak i en taxi og kjørte mot Pigadia. Sjåføren var fra Olymbos/Diafani! Han hadde en søster som hadde en turist-butikk i Olymbos, og en annen søster, Popi, som drev en taverna  ved havnen i Diafani. Taxien satte oss av ved havnen, og vi satte igjen koffertene våre på havne-tavernaen. Vi skulle ta fergen videre til Diafani der Nikos i Olymbos skulle komme og hente oss. Så gikk vi til supermarkedet for å handle med oss litt av hvert. Butikken i Olymbos har jo ikke akkurat noe stort utvalg.. Vi satt oss i bargaten og tok en øl. Ganske stille og rolig her..  Pratet litt med noen av de som satt der. De lurte på hvor vi var fra og hvor lenge vi skulle være her.  Vi spiste en god lunch på en av de få åpne tavernaene, Ellinikon.

Deretter gikk vi tilbake til havnen og satt oss for å vente på fergen. Og ventet. Og ventet. Den kom tilslutt rundt kl 18, nesten to timer forsinket.. Greek time.. Vi var litt bekymret for Nikos som ventet på oss i Diafani, han har jo ikke mobiltelefon. Men forhåpentligvis kan han høre med noen i Diafani om når båten kommer.  Det var masse folk som skulle om bord. Anne-Berit passet på koffertene inne i båten, mens jeg gikk til rekken av folk som skulle kjøpe billetter på andre siden i båten. Trodde jeg… Men de skulle ikke kjøpe billetter, de skulle hente ting og tang! Det var ikke noe salg av billetter i båten! Dumme meg som trodde det! En skikkelig gretten gubbe brølte til meg at jeg måtte gå ut av båten, gå til billettkontoret i andre enden av Pigadia og kjøpe billett der! Jammen hvor langt unna er det da? Når går båten? Når den er klar, fikk jeg som svar! Hva gjør vi da? Dere må forlate båten hvis dere ikke har billett, brølte han! Skikkelig uvennlig…  Jeg gikk bort til Anne-Berit, og vi gikk inn i båten for å høre om noen der kunne hjelpe oss, vi skulle jo bare til Diafani? Vi burde selvsagt tenkt på at vi måtte kjøpe billett på forhånd! Men det hadde vi altså ikke.. Fant ingen som kunne hjelpe oss, og gikk tilbake til grinebiteren. Han brølte igjen at hadde vi ikke billett kunne vi bare pelle oss ut av båten! En av offiserene og en fra havnepolitiet  ropte på oss og sa at vi skulle gå opp i båten igjen og høre der. De var mer hjelpsomme! Vi dro med oss koffertene opp og traff en av de ansatte med striper. Vi fikk lov til å betale der, men måtte love å huske å kjøpe billett på forhånd neste gang. Puh!  Vi fikk være med!! 

Vi plasserte koffertene i et hjørne, og satte oss og pustet lettet ut. Vi pratet litt med en dame fra Diafani, hun mente hun hadde sett oss før. Mannen hennes hadde et hotell i Diafani, Balaskas. Vi gikk litt oppe på dekk og tok en kopp kaffe der. Og der var herr Balaskas, så da pratet vi litt med ham også. Gikk ned igjen da vi nærmet oss Diafani.  Jeg stod og så ut og så plutselig en delfin ! Men den var borte før Anne-Berit fikk sett den.

Vi gikk av båten i Diafani, men så ikke noe til Nikos, så da bare gikk vi bortover. Da så vi han komme kjørende, han parkerte  borte ved småbåtene  før havnen, og ventet der. Han blunket med lysene da han så oss, så vi fortet oss bort til bilen. Så koselig å se han igjen! Han lempet koffertene våre bak i bilen, og vi satte oss inn, jeg baki, og Anne-Berit foran. Så kjørte vi av gårde. Vi spurte om han hadde ventet lenge, siden båten var så forsinket. Neida, han hadde sett røyken fra båten, så det var ikke noe problem. Hmm, da må han ha kjørt et stykke bortover Olymbos-veien for å kunne se den veien. 

Vi kom frem til Olymbos, og Nikos bar kofferten til AB på skulderen  gjennom byen. Jeg sa at jeg kunne trille min selv, men fikk beskjed om å sette den igjen, så skulle han hente den etterpå.  J  Vi sa kalimera til de vi traff underveis, og gikk først opp til kafeen, Parthenon. Fikk en kopp kaffe og et glass vann hver, mens Nikos løp tilbake etter den siste kofferten. Maria ropte på Nikos  fra kjøkkenet i kjelleren,  så vi fikk med oss nøkkelen til rom 3, som har kjøleskap, og gikk ned til hotellet . 

Deilig å være her igjen!  Vi satte oss for å nyte utsikten på vår fantastiske balkong! Får et snev av høydeskrekk med en gang, men det går fort over. For en utsikt!  Det er blitt flombelysning på vindmøllene som ligger oppover mot Profitis Ilias-fjellet. Ganske flott!  Og vindmøllen rett under oss blir restaurert, ser ut som om det blir fint!

Vi var slitne etter reisen, spiste litt kjeks og la oss etter hvert, og sov godt!

Søndag 13.april

Vi våknet som vanlig ganske tidlig, ca 06.30.. Ferie?  Det var så stille at vi begge to lurte på om vi hadde mistet hørselen! Måtte harke litt for å høre om det var noen lyd.. Jo da, det var det. Og hvis vi hørte godt etter så kunne vi høre noen bjeller fra sauene som går nedi skråningen og beiter, og det forsiktige lille klemtet fra kirken hvert halvtime. Ellers helt stille. Vi drakk kaffe og spiste frokost på balkongen. Det var skikkelig godt og varmt!  Etter hvert hørte vi kirkeklokkene kime, det skulle være søndagsmesse i kirken.  Vi fant ut at vi ville gå bortover denne veien som vi kan se fra balkongen, den som går sørover, langsetter Prof.Ilias-fjellet.  Så vi pakket med oss noe mat, vannflasker, en termos kaffe-vann og gikk av gårde sånn i ni-tiden. Søndagsmessen var i gang,  og det var ganske magisk å  gå gjennom byen til lyden fra kirken, og prestens messing gjennom høytalere utenfor kirken.

Det bygges et nytt hus rett nedenfor kirken, og gutta der stod på, selv om det var søndag. Huset bygges stein for stein, og all steinen må fraktes på små motoriserte traller fra bilveien langt nedenfor. Litt av en jobb… 

Vi passerte gjennom byen og fant starten på stien. Måtte passere en grind, og et veldig smalt område helt i begynnelsen. Greit å holde tunga rett i munnen, og ikke se ned, bare passere fortest mulig… Litt skummelt, men det gikk bra. 300 meter rett ned i havet.. Så var vi på stien, et flott gammelt esel-tråkk, monopati som de kalles på gresk, med fine trapper, og flotte murer langsetter. Vi så mindre og mindre av byen etterhvert, og hørte ikke lenger gudstjenesten.  Det var fullt av krydder hele veien, det luktet så godt! Og masse nydelige blomster!  Solen stakk over kanten etter hvert, og det var nydelig å gå! Sommer!  Det var en fantastisk opparbeidet vei, og litt av en utsikt mot havet langt der nede. Vi fant ut at vi ikke kunne snu, regnet med at vi etter en stund ville komme ut på Olymbos-veien. Så vi fortsatte. Stien gikk langt oppover mot fjellet, i flotte svinger, rene inka-stien. 

Hele fjellet var dekket av små hvite blomster. Nydelig! Vi møtte ikke et menneske, men skremte vettet av noen sauer, og så noen geiter som stod på toppen og betraktet oss.  Det var varmt, så vi prøvde å finne litt skygge, så vi kunne spise lunchen vår. Vi fant noen store steiner vi kunne sette oss bak, men det var ikke direkte skyggefullt.. Ingen tavernaer å spore noen sted. J  Vi hadde med oss noen skorper, og noe leverpostei-lignende greier (vondt..), og litt syltetøy og ost. Fikk i oss noe, og vandret videre. Tilslutt så vi havet på andre siden, og skjønte at vi nærmet oss veien. Så var det bare å traske grusveien hele veien tilbake, og det var lenger enn vi trodde.. Vi gikk tomme for vann, og prøvde å kjøle ned kaffevannet så vi kunne drikke det. Ikke direkte godt.. Det var stekende sol, så vi tok en pause under noen gravemaskiner, der var det litt skygge.  Det kom et par biler kjørende forbi, vi skulle gjerne sittet på, men de var helt full-lastede. En pick-up passerte oss helt fullastet av jernstenger. Det så tungt ut, og så på den fæle veien!  Endelig så vi byen i det fjerne, da var det ikke mye krefter igjen i oss. Subbet frem til byen, og rett inn på første taverna! Øl!! Gresk salat!! Namm!   Da var det nærmere 5 timer siden vi gikk fra hotellet. Litt av en tur! Mannen på tavernaen kom med et kart til oss, et turkart. Det skulle vi hatt tidligere. Da så vi at vi kunne gått en sti ovenfor veien, det var nok også noe kortere. Kanskje en annen gang..  Butikken var åpen så vi  provianterte litt der.  Der er det ikke store utvalget. Knøttliten søt butikk! Vi gikk hjemover mot hotellet, ingen damer i turistbutikkene nå, de kommer ikke på plass før sesongen starter. Vi gikk innom tavernaen, Nikos var der så vi spurte om vi kunne komme i kveld og spise middag der. Ja, det var helt greit, Maria kunne lage noe til oss. Det er midt i fastetiden nå, og da spiser ikke grekerne kjøtt,  men noe fisk.

Så ble det tid for en hvil på rommet, vi var ganske slitne etter den lange turen. Det ble også litt tid til å sitte og glo på balkongen, før vi gikk til tavernaen igjen i kveldingen. Det var fotball på TV’en, så alle gutta i byen strømmet til. Tilslutt var det 20 stykker inne! Hilste på skomakeren, Ioannis. Vi har jo sett flere bilder av ham rundt om kring. En pen mann! Og kjempehyggelig! Han er ingen vanlig skomaker, men lager flotte støvler som damene på Karpathos bruker til folkedraktene. Støvlene er gjerne røde eller sorte, og virkelig flotte!   Det kom en som satte seg ved siden av meg, han het Georgios og han var fra Rhodos. En hyggelig fyr som var i Olymbos for å bygge et nytt hus der. Vi ble sittende og prate med han og skomakeren resten av kvelden. Artig! Nikos var travlet opptatt med å servere. Det var en gjeng med greske fiskere fra Rhodos  der.  De hadde med seg fisken sin, og Nikos grillet og tilberedte for dem. Grillen var en trillebår ute i gaten! Det ble grillet fisk,  blekksprut og strandskjell. Vi fikk tallerkener med små  skjell som vi måtte smake på. Klarte å spise noen, men det er vel ikke det beste jeg har smakt.. Man måtte ta det ene skjellet og vippe maten av det andre med. Ikke så enkelt. Vi fikk også litt kalamares å smake på. J

Georgios, Ioannis og Nikos spanderte ouzo på oss etter tur, nesten så de sloss om å spandere! Jeg pratet med Georgios om Rhodos i gamle dager, både han og Ioannis hadde vært der på -80-tallet.  Men Georgios  mor var fra Olymbos, så han hadde tilbragt alle sine sommerferier her i byen. Georgios  fortalte at de skulle ha en masse materialer ut av fergen  tidligere i dag, men innen de rakk å få alt på bilene og kjøre ut av båten, så dro båten videre! Så de måtte pent bli med til Pigadia!  Det var de fullastede bilene som hadde kjørt forbi oss på veien før i dag!

Fotballen på TV var over, og folket begynte å gå hjem for kvelden, så vi gikk ned til hotellet etter hvert og sa god natt. En fin kveld!