Reisen til Athen og Karpathos,
Olymbos og Diafani,
10. -20. April 2008
To søstre på tur! Del 3
Mandag 14. April
Ny morgen i Olymbos! Og nydelig vær fortsatt! Vi spiste god frokost på
balkongen vår, og satt der og glodde en god stund. Deilig! Vi gikk en runde for å finne Nikos og
høre om vi skulle flytte ned til Diafani i dag. Fant han ikke ved lageret hans,
så da gikk vi en runde langs byen på baksiden og helt ned i dalen. Der så vi et esel som tydeligvis hadde
stukket hjemmefra! Det raste av gårde i vill fart, oppover og nedover mens det
skrøt og sparket bakut! Rene rodeoen! Etter en stund forsvant det videre
nedover dalen. Vi fant en sti opp dalen til kirken, og forbi den
og opp igjen. Måtte ta en forfriskning på den første tavernaen. Ble varmt! Der jobber de ivrig med å lage ny mur, det blir
kjempefint. Skikkelig aktivitet overalt, alt skal være klart til sesong start. Etter en stund så vi at Nikos var på vei med
bilen mot lageret sitt, så da gikk vi gjennom byen igjen og traff han ved
skolen, hvor han pleier å parkere. Bilen
var full av varer som skulle Nikos skulle kjøre opp til tavernaen på sin lille
motordrevne tralle. De som bodde i huset i Diafani skulle ikke dra før i
morgen, kunne vi bli en natt til i Olymbos? Ja da, helt i orden for oss! ”Dere burde gå en tur ned til Fysses”, mente
han. ”Sånn i 16-17-tiden, da er det fint der nede.” Fysses er stranden som
ligger langt under Olymbos. Det er laget en vei nesten helt ned, så det er
greit å gå ned dit. Vi måtte gå til høyre før vi kom helt ned, sa Nikos, ved et rødt merke, mot det litte
klokketårnet, så ville vi finne veien ned. Ja, det må vi gjøre senere i dag! Vi
gikk gjennom byen igjen for å handle litt i butikken, men det var stengt. Ja
ja… Vi får klare oss med det vi har.
Slappet av en stund på balkongen. Det er flere gjester på hotellet nå,
det kommer ofte franske turister på denne tiden av året. 
I 15-16 tiden gikk vi nedover veien mot Fysses. Det er
bratt, så veien går i store slynger. Vi
fant stien etter Nikos’ anvisninger, det var ganske bratt ned dit. Det stod et
lite kapell der, og en stor kjøtt-etende rød plante! Den luktet ikke godt.. Og
så var det noen små hus/huler, hvor de oppbevarer fiskeutstyret sitt. Det var
en spesiell stemning der. Litt skummelt…
Men stranden var flott, og absolutt
uberørt!!! Anne-Berit strippet til
nettoen, mens jeg beholdt bikinien på… Tok oss en dukkert, det var ikke så
kaldt i vannet, som en norsk sommer,
17-18 grader. Vi ble der en god stund.
Så stadig Eleonora-falker som fløy rundt om. Så gikk vi opp igjen, så byen som
hang over kanten langt der oppe. Slitsomt å gå opp igjen, men det var en fin
tur. Solen begynte å gå ned i disen da vi kom opp igjen. Da var det bare å gå til hotellet for å dusje
og skifte, og så opp til tavernaen igjen for middag.
Det ble igjen en koselig kveld på tavernaen. Vi snakket med Nikos om å flytte ned til
Diafani i morgen, men han hadde fått et problem. Han måtte kjøre til Pigadia i
morgen tidlig. De skulle hente svigermor og Filipp som kom hjem for påskeferie,
og ville ikke være tilbake før langt utpå ettermiddagen. Men kan ikke vi vaske
ut av rommet selv, foreslo vi. Han syntes det var litt ille, da! Ikke noe
problem, sa vi. Anne-Berit driver jo med housekeeping, og jeg er god til å
vaske, så det fikser vi. OK, da skulle de legge frem sengeklær og håndkleer til
oss, som vi kunne ta med ned. Nikos avtalte også med en taxi som kunne kjøre
oss ned. Men han hadde da en mobiltelefon et sted? Han fant den frem fra en
skuff, og sa at han skulle ta med den, så kunne vi ringe om det skulle være
noe. Den var ikke akkurat ny og moderne… Anne-Berit noterte nummeret, så kunne
vi ringe ham senere.
Tirsdag 15. April
Det er værforandring! Nå blåser det, og er blitt ganske
kjølig! Vi pakket igjen alle tingene våre, fant nettet med sengetøy som de
hadde hengt igjen til oss, og gikk av gårde. Tavernaen var stengt, de var dratt
til Pigadia. Vi gikk til den første tavernaen og satte oss og ventet på taxien.
Det var herr Balaskas som kom, med Balaskas-bilen. Han kjørte oss ned til
Diafani. Litt artig, har jo lest en del om han og hans familie i boken til
Roger Jinkinson, ”Tales of a greek island”. Han har også bodd i Baltimore, og
jobbet som taxi-sjafør der. Han slapp oss av på havnen, og vi dro med oss
koffertene opp trappene til huset til Nikos. Satte dem på verandaen der. Endelig skulle vi få bo der! Det bodde fortsatt folk der, men ingen var hjemme.
Så da gikk vi ned igjen, vandret litt bortover, og tok en tur ned på stranden.
Der satt vi oss og slappet av. Etter en stund så vi en fyr som gikk opp trappen
og opp til huset. Han bråstoppet da han så koffertene våre, så seg rundt og
fikk øye på oss. Hmm, to svære røde og fiolette kofferter, og to turistdamer
nede på stranden, det må henge sammen, tenkte han. Så vinket han oss opp. Vi
gikk opp til ham og fortalte at vi skulle overta etter ham. Han hadde ikke hørt
noe om det fra Nikos. Vi satt der en stund og pratet med ham, en
trivelig fyr som het Panajotis, og var fra Rhodos. Anne-Berit prøvde å ringe
Nikos på mobiltelefonen han hadde funnet i skuffen, men den var avskrudd.. Vi
forlot Panajiotis så han skulle få dusjet og pakket seg ut av huset, han skulle
la nøklene stå i døren. Han og en kollega hadde bodd der en god stund mens de
jobbet i Diafani med rensing av ledninger, spyling av kloakk osv. De skulle nå kjøre til Pigadia, og han håpet
de kom seg avgårde før det ble mørkt. Imens gikk vi ned til Popi, søsteren til
taxi-sjaføren som hadde kjørt oss fra flyplassen. Der spiste vi en god lunch.
Hun lurte på om vi ville ha fisk, de hadde nettopp fått inn fersk fisk. Ja
takk, gjerne! Det var hvit fisk, helt
fersk, kjempegodt!! Da vi så at karene
fra Rhodos reiste gikk vi opp til huset igjen. Vi skiftet på sengene, vasket
badet, vasket gulvene og alt så helt strøkent ut. Det er kjempefint der. I
underetasjen er det kjøkken med stor spiseplass. Men vi spiser selvsagt på
verandaen oppe.
Etter hvert så vi at båten kom fra Pigadia, Nikos og familien skulle ta
fergen tilbake, med svigermor og Filipp.
Det var mange som skulle av båten, snart påske… Anne-Berit satt med
kikkerten og så at bilen til Nikos kjørte av båten, og hele familien satte seg
inn. De kjørte av gårde og oppover mot Olymbos, trodde vi… Anne-Berit fant ut at hun kunne ta en liten
tur i butikken, for å se om det var noe mat til oss til frokosten i morgen
tidlig. Ikke noe brød igjen, så vi får
fortsette med å spise skorper.. Men vi fikk tak i ost, pølse og syltetøy, så
det er ingen fare med oss. Men mens hun
var borte, kom Nikos løpende opp for å sjekke at vi var kommet oss vel på
plass. Ja, det hadde vi! Jeg sa at vi hadde prøvd å ringe ham på mobilen, men den var avskrudd.
Da sa han at han hadde jo aldri brukt den telefonen, og visste ikke om det var
betalt noe abonnement for den.” I am so typical greek!”
Vi slappet av på balkongen en stund og så på utsikten, og da
det begynte å mørkne, fant vi ut at vi fikk se om det gikk an å få tak i noe
middag noe sted. Vi gikk mot Gorgona,
ved den flotte fontenen, døren var åpen, så vi gikk forsiktig opp trappen og
ble stående litt nølende, har de åpent eller ikke? Men da kom Gabriella ut og
sa: Skal dere sitte ute og fryse, eller vil dere komme inn i varmen? Ja, takk,
vi kommer gjerne inn! Inne var det ett stort langbord, og der satt søsteren til
Gabriella, og tre mannfolk. Vi slo oss ned blant dem, Gabriella skulle lage noe
pasta til oss og vi fikk nydelig pasta med soppsaus. Vi så en stabel av boken til Roger Jinkinson ”Tales of a Greek Island” ligge der, så
Anne-Berit tok opp en og sa at hun gjerne ville kjøpe en. It is mine, sa en av
mennene som ikke så særlig gresk ut, og det var Jinkinson, Jinks som han kalles. Så det ble en
kjempeartig kveld der med dem, Jinks er en morsom fyr, full av nye historier.
Han spurte hva vi synes om dette nye store hotellet som bygges bortenfor
Olymbos. Vi er ikke helt begeistret, måtte vi innrømme. Det er han som er
byggherren, sa Jinks da, og pekte på den gråhårete grekeren som satt ved siden
av ham. Oops… Han hadde visst hørt det
før… Den tredje som var der var Jinks gode venn Georgios, som er mye beskrevet
i boken. Han er ivrig fisker og dykker. Vi så han dykke neste dag. De spanderte retsina på oss, og noen
kjempegode bær, vet ikke hva det var for noe. Det ble en munter kveld, men vi
fant ut at vi fikk si takk for oss, så vi betalte for maten og ruslet ut,
bortover havnen, opp den bratte trappen og inn til vårt koselige lille hus. God
natt!
Onsdag 16. april
Det var litt kaldere i dag, mye skyer, og litt vind. Men vi
må ut på tur!! Etter en lang frokost på verandaen vår, pakket vi sekken med det
lille vi har av mat, og gikk av gårde. Vi ville gå til Vananda Beach, som
liksom er nærmeste ordentlige strand ved Diafani. Det skulle ta en snau time å
gå dit, stod det i boken. Vi kom først til Diafani skole, en nydelig utsmykket
bygning, med flott utsikt. Må være fint å gå på skole slike steder! Der fant vi
en sti som gikk på utsiden, mot havet. Fulgte den litt opp og ned til vi kom
inn på en ”dirt-road” som ifølge boken skulle gå til Vananda. Det var pent å gå
der, flott furuskog, og masse blomster. Vi tok mange bilder! Vi kom etter hvert
til stranden hvor vi slo oss ned litt i le for vinden, og spiste nisten vår.
Men det ble litt for kaldt, så vi ble ikke sittende der lenge. Ikke noe badevær
i dag. Det lå noe som så ut til å være en taverna på en høyde lenger bort, vi
gikk bort og tittet, sikkert et fint sted om sommeren, men nå var alt stengt.
Vi tok turen tilbake mot byen igjen, fulgte veien hele
stykket, og kom ut igjen øverst i Diafani. Tok derfra veien eller elveleiet
eller hva det er tilbake til huset vår.
Fint tur!
Så var det tid for siesta, AB sov litt, og jeg satt på
verandaen og glodde… Etterpå tok vi en
kopp kaffe, og ringte til diverse hoteller i Pigadia, for å
ha en sted å overnatte siste natten vår før vi skal tilbake til Athen. Jeg
hadde notert ned noen aktuelle steder, og vi fikk tilslutt svar hos Amaryllis
Hotell, midt i sentrum. Jo da, vi kunne bo en natt hos dem. Er ikke helt sikre
på om de egentlig hadde åpent, men pytt..
Om kvelden spiste vi middag på en taverna litt lenger oppi
veien, det var ikke store utvalget der heller, men vi ble da sånn delvis
mette.. Blir rene helsefarmen, dette! Tok
bare en helt rolig kveld, og gikk ganske tidlig og la oss.
Torsdag 17. april
Jeg våknet grytidlig om morgenen og fikk sett en vakker
soloppgang. Tok noen bilder av den. Anne-Berit sov godt, så jeg vekket henne
ikke. Sovnet litt til etterpå. Det ble igjen en enkel forkost på verandaen. Vi stakk nedom butikken for å høre om de hadde
noe brød, men nei da.. Men butikkmannen sa ”vent litt”, dermed løp han inn i sitt
eget hus, og fant litt brød til oss, det kunne vi få! Kjempesnilt! De er jo så
herlige! Han mente at det skulle stekes brød i dag, eller i morgen.
Så pakket vi på ny sekken for tur. I dag skulle vi gå motsatt vei, til
stranden Papa Minas. Litt lengre enn i går. Men været i dag er mye bedre, så
det kan nok bli litt bading etter hvert!
Vi fant veien, opp til kirkegården først, vakkert… Så
nedover og bortover en fin vei som slynget seg mellom olivenlunder og
steinmurer. Veldig pent der! Det skulle
gå en sti parallelt med veien, langs havet, så vi fulgte den da vi fant den.
Kjempefint å gå der. Vi gikk langs åkre og ned dalsøkk. Gikk nedom en bitteliten klippestrand også.
Spennende. Og tilslutt bratt opp til veien igjen. Der måtte vi følge veien
videre, men det var vakkert der også. Det var langt å gå, men omsider så vi
stranden. Men hvordan i alle verden skulle vi komme oss ned dit?? Der var det
bratt ned, og veien bare sluttet! Uff da! Vi snek oss rundt noen tuster på en
sti som var ca 10 cm bred, og akte på rumpa nedover. Vi kom oss helskinnet ned. Opp igjen kommer man seg vel alltids… Stranden var flott, med store flate heller
overalt. Og noen svære steinvarder som noen hadde laget! Men vi var ikke alene!
Det lå et par helt på den andre siden av stranden, men de var så langt unna at
det gjorde ikke noe. De badet nakne, så det kunne vi også gjøre her. Jeg
beholdt litt på, men det var deilig å bade der! Ikke så kaldt!
Det ble tid for lunch, og Anne-Berit hadde lurt med en øl
hver i sekken, det var deilig!! Vi spiste de vanlige skorpene, med smør og litt
syltetøy på. Godt det! Slappet av i det deilige været en god stund før vi tok
fatt på hjemturen. Vi klarte å komme oss opp skråningen igjen, og gikk veien
tilbake til Diafani. Ganske slitne i beina da vi endelig nærmet oss byen igjen.
Der hadde de startet opp bakerovnen, og var i gang med å
steke brød. Det luktet godt, og Anna ga oss hver vår smakebit da vi passerte.
Skikkelig krydret brød! Mmmm!
Vi fikk akutt Olymbos-lengsel, så Anne-Berit ringte til Nikos
og spurte om vi kunne ta en tur for å ha siste kvelden i Olymbos! Ja, bare kom,
han kunne kjøre oss ned igjen utpå kvelden, hvis vi kunne ta taxi opp. Jaaa!!
Så da ringte vi etter taxien og avtalte at han skulle hente oss i kveldingen.
Vi hadde fått kortet hans tidligere. Vi
slappet av en stund, og gikk etter hvert ned da vi så taxien komme. Vi
avtalte med ham at han skulle kjøre oss til Pigadia i morgen, også. Det går jo
ikke noe båt nå, så da får vi heller ta taxi. Ja, det kunne han gjøre, han
skulle komme og hente oss kl. 17.00, og det skulle han ha 70 EUR for. Vi kjørte
opp til Olymbos, og gikk igjen innover i byen.
Det var noen folk i tavernaen, og vi hilste på svigermor og eldstesønnen til Nikos, Fillip,
som var kommet hjem for påskeferie. Vi slo oss ned ved et av bordene, Nikos kom
med litt småmat til oss, noen grønnsaker fra Avlona m.m. Det ble på nytt en trivelig kveld, vi ble
sittende til nærmere 22.30, og sa til Nikos at du får bare si ifra når du vil
kjøre oss ned. Ok, da drar vi! Fillip skulle passe tavernaen så lenge.
Akkurat da vi gikk bortover i byen kom Maria og noen av
damene gående, vi sa ha det bra, og vi kommer igjen i september! For det må vi
bare! Jeg satte meg igjen inn bak i bilen, og AB foran. Vi kom nedover i
svingene, da AB sa at kanskje vi får se en hare i mørket? Og der kom det jammen
meg en hare rundt neste sving! Hvordan visste du det, sa Nikos. Tja, si det..
Den stoppet, så Nikos kjørte på siden av veien og lyste på den med lyktene fra bilen.
Skal jeg ta den? sa han. Jeg kan slå den med en stein. Nei!! sa jeg. Jaa! sa Anne-Berit! Den fikk leve videre og hoppet av gårde.
Nikos slapp oss av på havnen, og vi sa
ha det, og vi sees igjen i september. Så
var det bare og tusle opp trappen og gå til sengs.. Natta!
Fredag 18. april
Siste dag i Diafani! Det ble en rolig dag. Etter frokost
pakket vi det meste av tingene våre, og gikk en liten tur ut i byen. Vi tok en
kopp kaffe og noen småkaker på Dolphins Restaurant. Så gikk vi litt oppover
veien, og ned igjen langs elveleiet. Vi spiste lunch hos Poppy, og etter hvert
pakket vi oss ut av hhuset, dro våre enorme kofferter ned trappen og satte oss
hos Poppy for å vente på taxien. Vi
leverte nøklene til hytta til Anna på Kafenionen, vi hadde avtalt det med
Nikos. Taxien stod parkert oppe ved
vindmøllene, der har han full oversikt, og da han så de svære koffertene våre
begynte han å tømme bilen for rot, han slang alt nedover i skråningen… Kl. 17.00 kom han som avtalt, jeg satte meg
foran, AB baki, og vi kjørte av gårde. Ha det, Diafani!
Vi svingte forbi Olymbos, fært å bare kjøre forbi! Men sånn
er det, bare! Sjåføren Nikos kjørte
veldig pent hele stykket, men han tittet mye oppover etter stein og annet, litt
skremmende det… Da vi var nesten fremme ved Spoa traff han noen han kjente, og
spurte oss om det var greit at han tok noen minutter pause, for å ta seg en
røyk. Ja, selvsagt, helt i orden. Så dro vi videre via Apella og Kira Panagia
til Pigadia. Vel fremme kjørte ham oss til hotell Amaryllis, det ligger like
ovenfor taxi-holdeplassen, opp en kjempebratt bakke. Vi betalte ham og ga litt
driks og ønsketi ham god tur tilbake, lykke til , og kom vel frem før det blir
mørkt!
Vi ble tatt imot på hotellet, fikk vann, kaffe og kaker, og
etter hvert et rom rett inn i 1.etg. Ikke særlig hyggelig rom, det var to rom, det
såkalte oppholdsrommet hadde ikke vindu, men soverommet hadde, og utgang til
stor balkong. Vi så rett inn i bakhaven og flere hoteller, ett som blir bygget
rett utenfor.
Vi var sultne, så etter å ha dusjet av oss veistøvet, gikk
vi ned til byen, og rett ned til bargaten. Skikkelig sentralt, da! Det var
kommet noen flere turister til byen, men ikke mange. Vi gikk og spiste på samme sted som sist, Ellinikon,
et av få steder som har åpent hele året. Veldig god mat der. Vi var ganske
trøtte, så da ble det kvelden etter hvert. Natta!
Lørdag 19. april
Sov ikke så veldig godt, men pytt.. Vi spiste frokost på
balkongen. Satt og så på ett hus som så så fint ut. Vi tror det var et hotell,
gult og fint inn en bakgate. Der vil vi bo, ble vi enige om! (Og tilfeldigvis,
fra høsten 2008 ble det stedet vårt faste hotell! ) Etter frokost gikk vi en
tur rundtom i byen og ned på
stranden. Masse nydelig blomster langs
der. Anne-Berit måtte teste vannet, og tok seg et raskt bad. Jeg orket ikke i
dag… Etterpå gikk vi til bargaten,
Acropolis hadde åpnet, så vi ble sittende og prate lenge med Archie, han er
kjempehyggelig! Han synes jo vi er gale som er flere dager i Olymbos, og han
måtte da innrømme at han aldri hadde vært der. Hva skal man der å gjøre, der
går de jo og legger seg kl syv om kvelden! He he… Vi spiste en gresk salat til lunch, og gikk
så for å pakke ut av enda et hotell. Så var det ha det bra til Pigadia, og vi
tok taxi til flyplassen. Alt gikk igjen kjempefint der, vi sjekket inn, flyet
var klart og vi dro av gårde. Ikke så fullt fly denne gangen. Vi landet vel
fremme i Athen igjen, tok T-banen til Syntagma, byttet til Acropolis-linjen, og
gikk av på neste stopp. Lokal-kjente nå! J
Denne gangen skulle vi bo på hotell Phillipos. Vi fikk et
flott rom i øverste etasje med enorm veranda, og den utsikten mot Akropolis!
Suverent! Vi kan ligge i sengen og se rett mot Akropolis. Ikke dårlig!
Vi måtte bare sitte på verandaen her en stund med en drink
hver, deilig. Siste middag ble i Plaka, vi gikk av gårde, til uterestauranten
vi hadde sett forrige uke. Der hvor musikerne hadde sittet inne og spilt sist.
Fikk et fint bord der, og koste oss skikkelig med middag, og dessert, pluss at
vi fikk frukt av kelneren. Koselig. Etter
en lang middag gikk vi tilbake til hotellet, og så var det god natt. Vi må
tidlig opp i morgen!
Søndag 20. april
Vi skal hjem L
Etter å ha spist frokost på hotellet ( de hadde noe som
lignet på loukoumades..) sjekket vi ut, og dro av gårde igjen til T-banen. Tok
først banen til Syntagma, og ble sittende der en stund og vente på banen til
flyplassen. Det er gullende rent på disse T-banestasjonene!! Utrolig!
Kom frem til flyplassen og vi fant igjen helt greit til vår innsjekk, og
riktig gate. Flyet var i rute, så da var det bare å gå om bord og reise
hjem!! Vel hjemme var det litt mer vår
enn da vi dro, bilen startet greit, og vi kjørte hjem igjen.
Takk for turen!!
Det var en fin tur!! Hilsen medreisende
SvarSlett